Har det ikke bra hjemme, er nesten ikke hjemme fordi jeg vil ikke ha kjeft

Hei!

Jeg forstår godt at du ikke liker å være hjemme når det er så mye kjeft å få. Ingen liker å bli kjeftet på hele tiden.

Det du forteller om er nok egentlig ganske normalt, og jeg tror det skjer ekstra mye i familier som har tenåringer i huset. Mange merker at når de blir tenåringer så blir de oftere irriterte på foreldrene sine enn de gjorde før da de var yngre og syns foreldrene var verdens beste. Ungdommer vil heller være med venner og gjøre andre ting enn å være hjemme. Dette er en helt naturlig del av det å løsrive seg. Man forbereder seg på en måte til å forlate familien om noen år når man blir voksen, og da må man søke mer ut av huset. Om du ikke hadde tenkt at foreldrene dine var irriterende/ukule nå så hadde du kanskje aldri villet flytte ut senere heller?

Men det som er vanskelig er at foreldre kan misoppfatte denne normale "ungdomsoppførselen" som noe dårlig. De kan tro at ungdommen deres ikke bryr seg eller er frekk og sur mot dem. De skjønner ikke alltid at ungdommen er i endring og kanskje trenger mer tid for seg selv og blir lettere i dårlig humør mot dem. Og da blir det gjerne mye kjeft. Tror du noe sånt kan ha skjedd hos deg?

Det hadde vært lurt om du fikk til å snakke med foreldrene dine om at du syns det er vanskelig å være hjemme nå. Selv om det er fint og normalt å ville være mer ute av huset, så er det jo viktig at du også kan få slappe av hjemme og føle deg trygg og rolig sammen med foreldrene dine de gangene du trenger det.

Her er noen forslag til hvordan du kan prøve å snakke med foreldrene dine om det som skjer hjemme:

• Finn et tidspunkt der dere ikke er kjefting fra før. Når kan det være, når pleier dere å ha det rolig og greit sammen og det er god tid? Si til foreldrene dine at du vil snakke litt med dem om noe viktig, uten at de avbryter deg. 
• I samtalen er det viktig at du klarer å være rolig. Forsøk å fokusere på hva du vil fremfor hva du ikke vil.
• Du bør nok forberede deg litt og "øve" klar noen setninger på forhånd for det du kjenner på. For eksempel kan du si noe sånt som "jeg blir sliten av å være hjemme for jeg syns det er så mye kjeft. Jeg skulle ønske vi kunne snakke roligere til hverandre for jeg vil egentlig være mer hjemme enn det jeg er nå". Dette er bare et eksempel, du kan jo kjenne etter hva du får lyst til å si. Men, jo mer du sier om DEG SELV og hva du vil, fremfor å klage på at de kjefter, jo større sjanse er det for at de vil lytte til og forstå deg.
• I samtalen må du være forberedt på å både gi og ta, og å lytte godt til det foreldrene dine sier også. Kanskje sier de noe om hvorfor de får behov for å kjefte noen ganger. Er det noe de ønsket at du gjorde mer eller mindre av? Da er det lurt at du også viser forståelse for det. Du trenger ikke være enig men du kan likevel bekrefte for dem at du forstår hva de sier og at du er villig til å komme dem i møte. Da tror jeg det blir lettere for deg å være hjemme og. Det beste som kan skje er jo at dere klarer å forstå hverandres behov bedre og at ting blir annerledes etterpå. 

Dersom foreldrene dine trenger litt råd og veiledning kan de sjekke ut denne fine nettsiden: foreldrehverdag. Den har masse bra informasjon om grenser, regler og hvordan snakke med ungdommen sin.

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte og litt tips. Jeg håper det blir bedre for deg hjemme snart. Vis gjerne svaret mitt til foreldrene dine, hvis du vil. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no