Jeg har en kjæreste med et barn fra tidligere forhold.Hvordan går jeg fram?

Hei

Gratulerer med ny kjæreste! Jeg forstår at du kan ha en del tanker og spørsmål rundt dette.

Har du noen du kan snakke med? Som er klok og reflektert? Enten en godt voksen du er trygg på og stoler på, eller så kan en fagperson være til hjelp. Her foreslår jeg helsestasjon for ungdom eller familievernkontoret.

Det er jo som du skriver litt delikat når kjæresten har et barn fra før. Jeg tenker at dette er noe dere to kan snakke litt om, og se hva som passer best for deres situasjon. Da kan han også fortelle deg hva som er viktig å vite med hans barn, og kanskje litt hvordan han ser for seg at ting kan bli frammover.

Når det er sagt, så har jeg noen generelle råd til deg:

1. Ha en åpen dialog med kjæresten din, om hva som er dine ønsker og behov i forholdet. Spør han om hva som er hans.
2. Vis at du ønsker å være inkluderende når det gjelder hans barn, og at du vil sette barnets beste foran deres. Dere to skal selvsagt også ha det bra, men barnet bør alltid komme først.
3. Gjerne la det gå litt tid, og at dere blir trygge på hverandre som et par, før dere introduserer barnet. Når du føler at du vet hvor dere har hverandre, og den nærmeste framtiden som dere har snakket om; ønsker, behov, jobb, skole, bosted etc, så blir det lettere for deg å være en trygg ny person i barnets liv.
   
   
4. Det er ingen regel for hvor lenge man er sammen før man møter partnerens barn. Naturlig vil det nok være en del måneder. For mange så kan seks måneder (dating) være en god pekepinn, mens noen synes det er naturlig både før og etter. Her må dere finne ut av hva som er best for dere.
5. Ved første møte, gjør en aktivitet sammen som barnet liker. Da får dere med en gang noe felles som alle liker og som barnet liker. Første møtet trenger heller ikke være så lenge. Ofte kan det være fint hvis barnet er litt med pappa først, slik at han får fortalt om at dere skal møtes, eller en liten stund på forhånd, slik at barnet forbereder seg.
6. Vær ærlige. Ikke lyv og si at du er en venn, når du ikke er det. Er dere sammen, så si at du er pappas kjæreste/gode venninne. Eller så forteller han det som det er. Om barnet spør om dere sover sammen, så si ja. Dere trenger ikke fortelle om deres kjæresteliv, men vær åpne om at dere er glade i hverandre. Gi hverandre klemmer, og naturlig nærhet. Noen barn synes det er rart å se foreldrene kysse en annen, så her kan man gjerne vente litt til barnet har vendt seg til dere to litt.
7. Ha en (så god som mulig) dialog med barnemoren. Dette er i hovedsak fars rolle, men når du også er en del av hans liv, så blir du senere en del av barnets liv. Be kjæresten din fortelle barnemoren om deg og dere, og gjerne før barnet møter dere som par. Da kan de to snakke sammen om hva som er best for barnet når det gjelder å bli kjent.
   
   Fra min side så synes jeg at det er naturlig at far introduserer deģ. Her kan dere møtes mens barnet er hos en venn, så dere får hilst alene og snakket litt. Eller at han forteller om deg, slik at hun er litt forberedt på å møte deg, når dereleverer barnet sammen eller møtes i en annen setting.
   
   Vis at du er deg selv, hyggelig, åpen og at du er interessert i å samarbeide. Litt småprat kan være nok i starten. Nå er det slik at foreldrene har hovedansvaret for barnet, men du kommer nok til å få en naturlig rolle i barnets liv. Vis at du respekterer at de er foreldre, men at du gjerne vil være en god medvoksen.
8. DU har en plass du også! Noen klarer å ta i mot en ny kjæreste på en god måte, og den nye familiekonstellasjonen blir veldig bra. Andre kan ha vanskeligheter med å godta at eksen har en ny kjæreste, eller at din partner kan ha utfordringer med å være der for alle på en god måte.
   
   Snakk aldri stygt om barnemor/far foran barnet, og ikke tillat at du heller blir snakket dårlig om. Nå tror jeg ikke det kommer til å skje, men vær tydelig fra starten at du gjerne ønsker at far (og evt mor) skal snakke direkte til deg hvis man skal planlegge noe, har noen idéer, forslag til endring/forbedring, eller kritikk.
   
   Snakk hverandre opp, alle sammen. Du er bare ansvarlig for deg og din oppførsel (og etter hva du skriver her, så tror jeg den er veldig fin og omsorgsfull for barnet). Ikke vær redd for å snakke med kjæresten din om vanskelige ting.
9. Husk at du kan være en ressurs i barnets liv. At barnet får møte deg, og at du er kjæreste med han du er sammen med, er en god ting. Når du er usikker, eller kan synes ting er litt utfordrende, så tenk at du er bra nok som du er, og at du gjør så godt du kan.
   
   
10. Og lær deg om barnet; har barnet noen matallergier, ting det liker eller ikke liker? Husk på dette. Men også vær fornuftig. Hvis barnet ikke liker brokkoli, så betyr det ikke at det ikke bør prøve litt.
    
    Det er ingen fasit på både forhold og å være "bonusforeldre"/medvoksen. Gjør det som er naturlig for deg, og snakk med kjæresten din underveis. Du virker som en klok og reflektert jente. Tenk at de (alle sammen, barnet, kjæresten din og barnemoren) er heldige som får møte deg, og den rollen du kommer til å ha i deres liv.
    
    Ønsker deg alt godt, og lykke til!

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.