Jeg har spiseforstyrrelse, vil ikke bo hos moren min.

Gutt, 13

Hei, jeg er en gutt på 12 år, og har spiseforstyrrelse. Det begynte i hjemmeskole tiden og etter det har jeg blitt friskere og friskere, moren min og faren min har tatt grep i dette, jeg har måtte spist to mellommåltider hver dag og dessert, men når jeg gjør alt dette så er det noen ganger jeg må spise ekstra da har jeg en tendens til å bli irritert. Da sier moren min: Du vet hvis du driver og blir irritert med ekstra mat så blir det verre!!! Føler at hvor mye jeg gjør spiser det jeg før beskjed om og alt det der, så får jeg bare kjeft. Får aldri noe "så flink du er" og alt det der, faren min er annerledes, der har jeg en viss frihet, han ser på meg som flink, og gir meg trygghet. Føler at livet ikke er det samme som før mer, vil bare at alle dager skal gå, koser meg kanskje en sjelden gang etter skolen. Har det også fint på skolen, men noen ganger blir det litt for mye. Føler jeg har mista livsgleden, har ikke lyst å bo hos moren min. Har heller ikke lyst til å snakke med henne om det

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er godt å lese at foreldrene dine har gitt deg støtte til å spise nok mat. Det er leit at du opplever at støtten mammaen din gir ikke er god.

Jeg har møtt mange foreldre til barn med spiseforstyrrelse og foreldrene sier ofte selv at de blir mer sure og kjeftete når de er slitne og redde. Redde foreldre blir ofte litt mindre gode til å støtte barna, fordi det blir vanskelig å være rolig og trygg. Foreldrene er ofte veldig lei seg for dette og noen er ikke klar over at barna deres blir lei seg. Det hadde vært fint om du kunne skrevet ned til moren og faren din hva du trenger fra dem som er god støtte i måltider.

Du skriver at faren din gir deg bedre støtte: Hva gjør han konkret som gjør at du blir trygg og føler deg bedre? Gir han deg ros ved å si at du er flink, eller er han i bedre humør? Hva kan moren din gjøre slik at hun kan støtte deg på en god måte. Ungdommer og barn jeg har møtt i behandling har skrevet lister på hva de trenger fra foreldrene sine i en slik situasjon. En slik liste kan se slik ut:

vær rolig i måltidet. ikke bli fort stresset eller hissig.
vis tålmodighet
vær forståelsefull
vi må avtale hva som skal spises før måltidet slik at det ikke blir krangling underveis.
Snakk om hyggelige ting når vi spiser
Vær tydelig og vis at du vet hva du gjør. Dette gjør meg trygg.
Jeg trenger at du sier at jeg er flink
Når du kjefter føler jeg meg dritt og alt blir vanskeligere.
Vis at du har tillit til meg (selv om du ikke har tillit til spiseforstyrrelsen)

Dette er noen eksempler. Du kan skrive ned punktvis og vise til moren din. Kanskje kan du snakke med dem på BUP om dette slik at dere kan få hjelp til å samarbeide bedre. Kanskje kan du si noe om dette til faren din eller vise det du har skrevet til UNG. Noen ganger hjelper det å snakke med en voksen om slike ting slik at dere kan fine en løsning. Det kan hende at du i en periode kan være mer hos faren din, men det kan også godt hende at du og moren din finner ut av dette om du kan klare å si hva som hjelper deg og hva som ikke hjelper deg.

Jeg ønsker deg lykke til med dette.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 20.9.2020

Oppdatert: 20.9.2020