Blir irritert når hun snakker med moren sin.

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du trenger litt tips og råd.

Jeg tror det du beskriver er noe mange unge kan kjenne seg igjen i. Å merke at foreldre går en på nervene, å krangle mer med foreldre, og ikke minst, å være mer sint og irritabel selv, det er helt normalt når man er ungdom.

Grunnen er at det skjer mange hormonelle endringer i tenåringshjernen som gjør at følelsene oppfører seg som en berg-og-dalbane i perioder. Man kan bli sint eller lei seg for den minste ting, ting som tidligere ikke var noe vanskelig å forholde seg til. Kan du kjenne deg igjen i det?

Det med å bli så irritert på foreldrene er en del av den naturlige prosessen med å løsrive seg fra hjemmet sitt og starte på et eget liv. Hvis du hadde hatt et like nært bånd til moren din nå som da du var f.eks seks år ville du trolig aldri forlatt hjemmet. Og det er det jo meningen at du skal etter hvert!

Det er ikke så uvanlig at spesielt foreldre kan trigge noe i en fordi man selv er i en brytningsfase og prøver å løsrive seg fra de nærmeste rundt seg. Når hun sier at du ligner på henne så blir du kanskje irritert for du er nettopp i en fase med løsrivelse og du vil være din egen person. Og det er du og det mener moren din også! Du er både like henne og du er lik din far, men du er likevel deg selv.

Jeg tenker det kan være en idè om du og moren din setter dere ned, og snakker sammen om hvordan dere har det hjemme nå, og hvordan dere ønsker å ha det? Kanskje du kan vise moren din det du har skrevet her til oss i ung.no?

Hvis det er ting du irriterer deg over eller mamma irriterer seg over, kan man finne en løsning på dette? Ta litt mer hensyn til hverandre? Vær klar og tydelig på hva som skal til for at du skal ha det bedre hjemme, og i kommunikasjonen med moren din. Vær åpen for å skape en dialog og møtes på halvveien. Da blir det lettere for alle sammen.

Jeg tenker også at det er viktig at alle skal få lov til å være seg selv hjemme, sånn som de er. Samtidig så er det både viktig og riktig at man også skal ta hensyn til hverandre og sammen bidra til at alle har det bra.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med moren din om det, så foreslår jeg at du snakker med en lærer og helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon. Du kan også ta kontakt med nærmeste familievernkontor. Vis læreren din, familievernkontoret og helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no