Blir i så dårlig humør hjemme, kan ikke noe for det. Hvordan går det over?

Hei!

Det du beskriver er det garantert mange ungdommer som kan kjenne seg igjen i. Å merke at foreldre går en på nervene, å krangle mer med foreldre, og ikke minst, å være mer sint og irritabel selv, det er helt normalt når man er i den alderen du er i. Det er mange grunner til at dette skjer.

En grunn er at det skjer mange hormonelle endringer i hjernen som gjør at følelsene oppfører seg som en berg-og-dalbane i perioder. Man kan bli irritert eller såra for den minste ting, ting som tidligere ikke var noe vanskelig å forholde seg til. Det kan handle om foreldre men også om venner eller skole f.eks. Kan du kjenne deg igjen i det? Noen ungdommer merker forskjeller allerede fra de er 13-14 år, andre først når de blir 16-17 år. Jeg vet ikke hvor lenge du har kjent på dette? Jeg vil tro det har kommet gradvis?

En annen grunn er at dette er en del av den naturlige prosessen med å løsrive seg fra hjemmet sitt og starte på et eget liv. Hvis du hadde hatt et like nært bånd til moren din nå som da du var f.eks 10 år så ville du trolig aldri forlatt hjemmet. Og det er det jo meningen at du skal om ikke så lenge.

Du skriver at du blir lei deg og får dårlig samvittighet når du blir irritert på mamma. Det tenker jeg egentlig er litt bra. Det betyr bare at du bryr deg om mammas følelser og. Jeg skjønner at du ønsker at irritasjonen skal gå over. Og det vil den nok når du flytter ut og får familien litt på avstand. Men enn så lenge - kan du tenke at det er greit at du føler på begge deler? Både irritasjon og sinne - og at du er glad i mamma? Kroppen din har plass til begge deler! Og jeg vil tippe at du ikke er irritert hele tiden! Så - en dag du har det fint med mamma kan du godt si til henne at du er veldig glad i henne, at du ser at hun gjør mye for deg og at du setter pris på det. Da "setter du litt inn på konto" som gjør at hun også tåler det bedre de gangene du viser irritasjon.

Krangling i ungdomstiden beror ofte på feiltolkninger. Når mamma sier at du er amper så skjønner hun kanskje ikke helt hvorfor? Det kan hende hun tolker din irritasjon som at du ikke bryr deg eller at du er frekk/uinteressert, ennå det ikke er det du mener. Har du opplevd det? Kanskje blir du irettesatt eller at hun også blir sur, istedenfor at hun skjønner at det handler om å være ungdom og at det da er vanlig å endre temperament og innstilling til det meste, uten at man klarer å kontrollere det.

Hvis du er usikker på hvordan mamma forstår deg, så er det lurt at dere får snakket litt om dette på et "overordna" plan. Snakk sammen en gang dere er venner og har litt tid. Da kan du bruke tipsene fra denne artikkelen: Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting.

For å få det litt bedre, så vil jeg anbefale deg å invitere med mamma til at dere finner på noe å gjøre sammen bare dere to. Har dere noe dere liker å gjøre? Når man gjør en aktivitet sammen får man fine opplevelser og man viser hverandre at man liker hverandre fordi man bruker tid på hverandre. Da er det vanskeligere å bli irritert på hverandre rett etterpå. Det å gjøre noe sammen og nyte pausene uten irritasjon kan sikkert være fint for begge to.

Videre kan du også begynne å se om du kan kjenne på forhånd at irritasjonen bygger seg opp inni deg. Hvis du merker det så kan det være en mulighet at du trekker deg litt unna mamma før du sier eller gjør noe du egentlig ikke mener. Da kan du kanskje unngå kommunikasjon som utvikler seg til krangel.

Jeg håper dette ga deg noen svar. Under her har jeg funnet frem noen gode artikler som handler om det å krangle mye med foreldrene sine og hva man kan gjøre. Hvis du leser dem får du mange flere tips. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no