Jente 13. Har et dårlig forhold til mamma, vil flytte til pappa.

Hei!

Jeg skjønner at det er vanskelig å være deg nå. Du forteller at det ikke går an å snakke med mamma om de problemene du har, og når du forteller hvordan hun svarer deg så forstår jeg jo det. Det er ikke hyggelig å bli snakket til på den måten hun gjør.

Eksemplene du gir viser at hun sier dårlige ting om deg som person, f.eks at du ikke er smart nok eller at det er din skyld at dere ikke gjør noe gøy. Sånn syns jeg ikke det er greit at foreldre snakker til barna sine, uansett om det har vært en krangel i forveien. Jeg vil tro at det påvirker selvfølelsen din negativt når hun snakker sånn til deg.

Kanskje mamma tenker at når hun kjefter eller snakker strengt til deg så oppdrar hun deg? Mange foreldre tenker sånn. Men det fungerer dårlig, og det skaper avstand og dårlige følelser mellom foreldre og barn. Slik du kjenner på nå, når du skriver at hvis du fikk det som du ville så ville du flyttet til pappa.

Du spør om tips. Jeg syns at det første du bør gjøre er å snakke med faren din, ettersom det er mindre krangler med han for tiden. Jeg skjønner at det er vanskelig å også snakke med han, ettersom dere heller ikke har et så nært forhold. Men jeg syns du skal ta sjansen for det er viktig at han, som er din forelder, kan få mulighet til å støtte og hjelpe deg. Og da må han vite hvordan du har det.

Du kan velge et tidspunkt hvor dere to er alene, eller du kan ringe til han. Så kan du si at det er noe litt vanskelig du vil fortelle. Si at du ikke har det lett hos mamma om dagen og at du derfor kunne tenke deg å bo mer hos han i en periode. Forklar gjerne hva som skjer hos mamma så kan kan forstå.

Hvis det føles trygt så kan du jo også snakke med moren din. Du kan si at du opplever at det er vanskelig mellom dere om dagen og at du har kjent at du ikke vil bo så mye hos henne lenger. Det kan hende at noe løser seg ved at du tør å fortelle henne hvordan du har det med henne. Jeg syns f.eks det er viktig at hun vet at du blir såra når hun sier at du ikke er smart nok eller at det er din skyld at dere ikke gjør noe gøy. Det er ikke sikkert hun vet hvordan hennes måte å være på går inn på deg. Hvis hun får vite det har hun mulighet til å gjøre noe med det. Det er også viktig at hun vet hvor lei deg du er til tider, når du f.eks blir sittende og gråte i dusjen. Hvis du tør å fortelle litt på et tidspunkt der det er rolig og dere er venner, kan det hende mamma klarer å lytte bedre og skjønne alvoret.

Du kan også tenke igjennom hvilke ting som kunne gjøre situasjonen lettere mellom deg og mamma. Hva skulle du ønske hun gjorde istedenfor det hun gjør nå? Fokuser på det du tror kan løse problemene mellom dere, uten å klage for mye på mamma - da går hun nok bare i forsvar og krangelen fortsetter. Vil du for eksempel at hun skal fokusere mer på det du gjør som er bra? Eller snakke roligere til deg? Vil du finne på en aktivitet sammen med henne som dere liker å gjøre sammen? Da bør du foreslå det. Når man har gjort noe gøy sammen er det lettere å være grei med hverandre etterpå.

Hvis du syns det er vanskelig å snakke med mamma selv så kan du be pappa om hjelp? Du kan også kontakte et familievernkontor. Kanskje har du vært der før? Alle foreldre som har barn når de skiller seg må nemlig dit til samtale, og det er ofte at barna blir med. Familievernkontoret snakker med mange familier hvor det blir mye krangling, eller vanskelig å finne ut hvor barna skal bo. Du kan gjerne ringe familievernkontoret selv og snakke med dem alene først. Du kan si det samme som du har skrevet her til oss (si gjerne at vi ba deg kontakte familievernet) og be om hjelp fra dem til å snakke med foreldrene dine.

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som har tips til hva man kan gjøre når man krangler mye med foreldre og når man har to hjem. Jeg anbefaler deg å lese dem.

Lykke til, håper du får det bedre snart.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no