Alt mamma sier og gjør er irriterende. Hvorfor er det sånn?

Hei du.

Jeg tror det du beskriver er noe mange ungdommer kan kjenne seg igjen i. Å merke at foreldre går en på nervene, å krangle mer med foreldre, og ikke minst, å være mer sint og irritabel selv, det er helt normalt når man er ungdom. Grunnen er at det skjer mange hormonelle endringer i tenåringshjernen som gjør at følelsene oppfører seg som en berg-og-dalbane i perioder. Man kan bli sint eller lei seg for den minste ting, ting som tidligere ikke var noe vanskelig å forholde seg til. Det kan handle om foreldre men også om venner eller skole f.eks. Kan du kjenne deg igjen i det? Noen ungdommer merker forskjeller allerede fra de er 12-13 år, andre først når de blir 15-16 år.

Det med å bli så irritert på foreldre er en del av den naturlige prosessen med å løsrive seg fra hjemmet sitt og starte på et eget liv. Hvis du hadde hatt et like nært bånd til moren din nå som da du var f.eks seks år ville du trolig aldri forlatt hjemmet. Og det er det jo meningen at du skal etter hvert!

Du skriver at du ikke vil føle det du føler fordi du også er veldig glad i moren din og du vet at hun gjør alt for deg. Det tenker jeg egentlig er litt bra. Det betyr bare at du bryr deg om mammas følelser og. Hvis ikke hadde du ikke kjent på denne dårlig samvittigheten som du nå gjør. Tenk at det er greit at du føler på begge deler. Både irritasjon og sinne - og at du er glad i henne. Kroppen din har plass til begge deler! En dag du har det fint med mamma kan du godt si til henne at du er veldig glad i henne, at du ser at hun gjør mye for deg og at du setter pris på det. Da "setter du litt inn på konto" som gjør at hun også tåler bedre de gangene dere krangler.

Krangling i ungdomstiden beror ofte på feiltolkninger. Kanskje tolker mamma din irritasjon og ditt sinne som at du ikke bryr deg eller at du er frekk/uinteressert, ennå det ikke er det du mener. Har du opplevd det? Kanskje blir du irettesatt eller hun blir mer sur, istedenfor at hun skjønner at det handler om å være ungdom og at det da er vanlig å endre temperament og innstilling til det meste, uten at man klarer å kontrollere det. Hvis du i tillegg er den første ungdommen hun er forelder til, kan det hende hun rett og slett er nybegynner som ungdomsmamma og ikke vet helt hvordan hun skal forstå deg og oppføre seg ovenfor deg nå som du er i puberteten og humøret ditt har endra seg.

Da er det lurt at dere får snakket litt om det at du nå begynner å bli ungdom - og om forventninger - en gang dere er venner og har litt tid. Du kan bruke tipsene fra denne artikkelen: Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting. når du snakker med henne.

Du bør også i samtalen diskutere mulighetene for å være litt mer hos pappa, hvis det er det du ønsker. Du har rett til å bestemme selv hvor mye du vil bo hos hver forelder nå som du er 16 år. Det kan jo hende at du og mamma får et bedre forhold rett og slett, dersom dere får flere pauser fra hverandre. Husk at samværsavtaler kan lages om på så ofte dere trenger det.

Jeg vil også anbefale deg å invitere med mamma til at dere finner på noe å gjøre sammen bare dere to. Har dere noe dere liker å gjøre? Når man gjør en aktivitet sammen får man fine opplevelser og man viser hverandre at man liker hverandre fordi man bruker tid på hverandre. Da er det vanskeligere å bli irritert på hverandre etterpå. Det å gjøre noe sammen og nyte pausene uten irritasjon kan sikkert være fint for begge to.

Videre kan du også begynne å se om du kan kjenne på forhånd at irritasjonen bygger seg opp inni deg. Hvis du merker det så kan det være en mulighet at du trekker deg litt unna mamma før du sier eller gjør noe du egentlig ikke mener. Da kan du kanskje unngå kommunikasjon som utvikler seg til krangel.

Jeg håper dette ga deg noen svar. Under her har jeg funnet frem noen gode artikler som handler om det å krangle mye med foreldrene sine Hvis du leser dem får du mange flere tips til hva som kan være lurt å gjøre i din situasjon. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no