Hva er symptomene på overgangsalderen?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Jeg tror det du beskriver er noe mange unge kan kjenne seg igjen i. Å merke at foreldre går en på nervene, å krangle mer med foreldre, og ikke minst, å være mer sint og irritabel selv, det er helt normalt når man er ungdom.

Hormonforandringer og tap av hormonet østrogen i overgangsalderen kan for noen gi mer svingende humør, der noen dager kan oppleves tyngre, og for noen svært krevende, for så å bli mer normale igjen. Man kan være irritabel, og lett bli frustrert. Det kan oppleves vanskelig i etterkant, ofte fordi man ikke kjenner igjen seg selv i denne oppførselen. Du kan lese mer her som gir en Oversikt over symptomer hentet fra HelseNorge.

Det skjer også mange hormonelle endringer i tenåringshjernen, som gjør at følelsene oppfører seg som en berg-og-dalbane i perioder. Man kan bli sint eller lei seg for den minste ting, ting som tidligere ikke var noe vanskelig å forholde seg til. Kan du kjenne deg igjen i det?

Det med å bli så irritert på foreldrene er en del av den naturlige prosessen med å løsrive seg fra hjemmet sitt og starte på et eget liv. Hvis du hadde hatt et like nært bånd til moren din nå som da du var f.eks seks år ville du trolig aldri forlatt hjemmet. Og det er det jo meningen at du skal etter hvert!

Krangling i ungdomstiden beror ofte på feiltolkninger. Kanskje tolker mamma din irritasjon og ditt sinne som at du ikke bryr deg eller at du er frekk/uinteressert, ennå det ikke er det du mener. Har du opplevd det? Kanskje blir du irettesatt eller hun blir mer sur, istedenfor at hun skjønner at det handler om å være ungdom og at det da er vanlig å endre temperament og innstilling til det meste, uten at man klarer å kontrollere det. Hvis du i tillegg er den første ungdommen hun er forelder til, kan det hende hun rett og slett er nybegynner som ungdomsmamma og ikke vet helt hvordan hun skal forstå deg og oppføre seg ovenfor deg nå som du er i puberteten og humøret ditt har endra seg.

Kanskje kan det være godt for deg å tenke litt over hva det er som gjør at du blir irritert og oppgitt? Snakk gjerne med mammaen din om dette, slik at hun kan støtte deg. Gjør det gjerne med hele familien og når dere alle er i godt humør og har tid til å snakke. Ikke angrip henne, men fortell hvordan du har det og hva som skal til for at du får det bedre. Hvordan ønsker du at hun skal være? Hva skal til for at det blir mindre krangling hjemme? Er det noe du kan gjøre for at det skal bli mindre krangling hjemme? Du har også et ansvar til å stoppe før det blir før det har gått for langt og alle er sure. Du kan bruke tipsene fra denne artikkelen: Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting. når du snakker med henne.

Du skriver ikke noe om pappen din, om foreldre dine bor sammen eller ikke? Kanskje han forstår deg bedre eller at dere kommuniserer bedre sammen? Det kan jo hende at du og mamma får et bedre forhold rett og slett, dersom dere får flere pauser fra hverandre?

Jeg vil også anbefale deg å invitere med mamma til at dere finner på noe å gjøre sammen bare dere to. Har dere noe dere liker å gjøre? Når man gjør en aktivitet sammen får man fine opplevelser og man viser hverandre at man liker hverandre fordi man bruker tid på hverandre. Da er det vanskeligere å bli irritert på hverandre etterpå. Det å gjøre noe sammen og nyte pausene uten irritasjon kan sikkert være fint for begge to.

Videre kan du også begynne å se om du kan kjenne på forhånd at irritasjonen bygger seg opp inni deg. Hvis du merker det så kan det være en mulighet at du trekker deg litt unna mamma før du sier eller gjør noe du egentlig ikke mener. Da kan du kanskje unngå kommunikasjon som utvikler seg til krangel.

Jeg håper dette ga deg noen svar. Under her har jeg funnet frem noen gode artikler som handler om det å krangle mye med foreldrene sine. Slik kan du få flere tips til hva som kan være lurt å gjøre i din situasjon. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom.

Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no