I hvilke tilfeller må helsesykepleier bryte taushetsplikten?

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Dette er et veldig godt spørsmål som mange lurer på :-) Og jeg kan ikke gi deg et helt konkret svar på dette, da helsesykepleier må vurdere dette fra sak til sak ut fra alvorlighetsgrad.

Helsesykepleier har en streng taushetsplikt. Dette kan du lese mer om i pasientrettighetsloven og helsepersonelloven

Hovedregelen er at foreldre har innsynsrett i barns journal når barnet er under 16 år.

For barn mellom 12 og 16 år skal foreldre ikke få innsyn i opplysninger når barnet har grunner som bør respekteres. I praksis er det sånn at helsesykepleier alltid spør om samtykke før noe blir sagt videre til foreldre.

Over 16 år er ungdommer er helserettslig myndige, og helsesykepleier har taushetsplikt overfor foreldre.

Helsesykepleier har på den annen side opplysningsplikt. I noen spesielle tilfeller kan helsesykepleier bryte taushetsplikten når det er nødvendig for å avverge alvorlig fare for liv eller helse, og det er det som gjør det forvirrende :-).

Eksempler på dette kan være:

• Hvis du forteller om mishandling, overgrep eller andre alvorlige hjemmeproblemer. Helsepersonell har da plikt til å varsle barnevernet.
• Hvis du gjør noe som gjør at det er fare for liv og helse, har helsesykepleier plikt til å varsle politi eller barnevern.
  • Alvorlig vold
  • Bruk av narkotika
  • Selvmordsfare
  • Informasjon om
• «Nødrett»: I akutte situasjoner hvor det er fare for liv og helse, kan opplysninger deles for å gi forsvarlig helsehjelp

Om helsesykepleier får informasjon som må gis videre for å kunne hjelpe, eller for at foreldre skal kunne utføre sin omsorgsplikt for barn under 18 år, vil helsesykepleier alltid snakke med den det gjelder om det først. Det er ikke sånn at du forteller noe, og i det øyeblikket du går ut døren blir det ringt hjem :-)

Vi pleier å først si at dette er noe vi må gå videre med, men at det skal være i samarbeid med den det gjelder. Både når det gjelder hva som skal sies videre og hvem det skal sies til. Ofte jobber vi etter "is i magen prinsippet" Det vil si at vi kan snakke flere ganger med den det gjelder før informasjonen går videre. :-)

I tilfeller der det er snakk om vold i hjemmet, skal ikke foreldre få informasjon om dette., da det kan gjøre det verre for den det gjelder. Da lager man vanligvis en plan sammen om hvordan man skal gå videre.

Helsesykepleier skal være en person du kan gå til med hva som helst uten å være redd for at det går videre mot din vilje. :-) Når det er så alvorlige ting at foreldre eller andre må varsles, er min erfaring at de som har så alvorlige problemer faktisk ønsker hjelp, og da har ikke jeg opplevd problemer med det i min jobb som helsesykepleier :-) Mange er redde for at foreldre skal bli skuffet, sinte, lei seg, osv, men når det kommer til stykket, går det somregel mye bedre enn man har fryktet når foreldrene får vite om det ungdommen sliter med og trenger hjelp til.

Når det gjelder dine konkrete eksempler:

• Tidligere selvskading. Det trenger ikke å gå videre
• Pågående selvskading: Det må vurderes ut fra alvorlighetsgrad, årsak, utvikling, så her kan jeg ikke gi et konkret svar.
• Problemer rundt mat og ernæring: Som over. Det må vurderes ut fra alvorlighetsgrad, årsak, utvikling, så her kan jeg ikke gi et konkret svar. Men når det gjelder spiseforstyrrelser er det viktig å komme tidlig igang med behandling, så om helsesykepleier mistenker det, vil man på det sterkeste oppfordre til kontakt med fastlege <3

Håper dette var til hjelp for deg og vennene dine <3

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no