Jeg føler meg alene og stengt ut, føler ikke at jeg passer inn.

Hei

Det er leit å lese at du ikke føler at du passer inn, verken på skolen eller på teateret som du går på.

Alle ønsker vi å bli likt og mange kan nok kjenne seg igjen i det du skriver, spesielt i ungdomstiden. Når vi vil bli likt kan vi også føle på en frykt for ikke å bli likt. Det er helt vanlig og naturlig.

Jeg er glad for at du har tenkt på om du kan si ifra til en venn om hvordan du føler det. Veldig ofte så tenker vi verre og mer negative tanker om oss selv enn det andre gjør. Hvis du for eksempel sier til en venn at du ikke føler at de andre like deg, så vil denne vennene kunne si noe om hvordan det egentlig er.

Jeg vet ikke om det er slik for deg, men hvis man er sjenert eller forsiktig så kan det være vanskeligere å bli godt kjent med andre. Da kan de andre få et inntrykk av at vedkommende ikke ønsker å bli bedre kjent. Hvis du klarer å være positiv, si hei og ta kontakt når du er sammen med gjengene dine, så viser du de andre at du vil ha kontakt. 

Når man har perioder i livet som er ekstra utfordrende og i tillegg er i puberteten, hvor man opplever at følelsene og hormonene svinger så kan det være lurt å snakke med noen voksne som kan hjelpe deg.

Snakk gjerne med foreldrene dine. De har også vært unge en gang og kanskje følt på noe av det samme som du gjør nå. Du kan også snakke med helsesykepleier som har taushetsplikt og som kan hjelpe deg til å finne mer ut av hva du kan gjøre.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier