Har det tøft hjemme og selvskader meg. Vil helsesykepleier si det videre?

Jente, 14

Hei ung.no. Jeg har det litt tøft hjemme med en syk mamma som ikke helt greier å ta vare på oss når hun er «nede» og da må jeg liksom passe litt på henne, faren min er veldig travel og jeg føler han ikke har tid til meg eller å hjelpe meg med leksene(som jeg trenger).Har fått høre at barnevernet skal bli kontaktet og at besøkshjem blir vurdert. Jeg har veldig vanskelighet for å stole på folk pga angst så er veldig spent på dette og hvis overnatting. Jeg har også fått vite at jeg kan ha fått PTSD da mamma har hatt sine «episoder» her hjemme, har mange triggere som gir meg flashbacks. I går klorte jeg meg på armen til jeg begynte å blø i dag brukte jeg saksen så jeg begynte å blø(ingen av dem var dype). Jeg har en følelse av at foreldrene min ikke hører på meg og at de ikke bryr seg om følelsene mine siden de ikke gjør noe med det.Kan jeg prate med sosiallærer om kuttingen? vil hun si det til foreldrene mine?hvis ikke henne hva med helsesykepleier? Ps er ikke avhengig det er ikke ille.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 14 år!

Så flott at du tar kontakt når du har så mye å tenke på. Det høres ut som det skjer veldig mye hjemme hos deg og at du får mye mer ansvar hjemme enn du skal ha. Du er for ung til å passe på mamma og det er mamma som skal passe på deg. Det er dessverre slik at noen ganger blir foreldre/voksne også såpass syke at de ikke klarer denne oppgaven så godt. Det er nok derfor det blir snakket om besøkshjem og barnevern. Dette for at du skal ha det best mulig og at du skal være ivaretatt. Det at du kanskje har PTSD sier noe om at det har skjedd endel hjemme hos deg som ikke har vært greit.

Du spør om du kan snakke med sosiallærer og helsesykepleier om kutting. Det synes jeg absolutt at du skal. Jeg kan ikke vite 100% om de sier noe til foreldre eller ikke fordi det kommer litt an på hvor alvorlig de tenker at dette er. Det er slik at du kan snakke med dem om hva de kommer til å fortelle på forhånd slik at du vet hvordan de tenker rundt dette. Samtidig så er det slik at de som jobber med barn og unge må noen ganger varsle foreldre for at foreldre skal ha sjanse til å ivareta barnet/ungdommen sin på best mulig måte. Jeg tenker at det uansett er veldig lurt at du sier fra til noen voksne. Du kan også tenke gjennom hva som er det verste som kan skje dersom dine foreldre får vite om dette?

Du skriver at du ikke er avhengig av kutting (slik jeg forstår deg). Det er fint. Da er dette kanskje noe som kan være mulig for deg å få sluttet med dersom du får hjelp til å heller sette ord på hvordan du har det inni deg. Det finnes mange strategier man kan bruke for å regulere følelsene sine på en annen måte enn gjennom selvskading/kutting. Dette er det lurt å utforske sammen med noen trygge voksne som kan slike ting. Helsesykepleier og sosiallærer er gode steder å begynne.

Det høres også ut som om det er noen voksne personer fra barnevern som er involvert i ditt liv. Dersom du har en kontaktperson der er det mulig å snakke med dem om hvordan du har det. Du kan også få henvisning fra fastlegen din slik at du kan komme til BUP. På BUP jobber det personer som er vant til å hjelpe personer som har det vanskelig og som også driver med selvskading.

Jeg tenker at det er viktig at du får den støtten du trenger av voksne rundt deg og jeg ville tatt sjansen på å fortelle til sosiallærer/helsesykepleier selv om du lurer på om foreldre vil få vite noe.

Ønsker deg alt godt og masse, masse lykke til! Jeg heier på deg.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 8.10.2020

Oppdatert: 8.10.2020