Spørsmål om å studere psykologi

Hei

Spennende at du tenker på å studere psykologi! 

Den store forskjellen mellom profesjonsstudiet i psykologi, som tar 6 år, er at du blir autorisert psykolog som kan ha pasienter, som du nevner. Dersom du bare skulle vært interessert i å forske eller å jobbe med faget i arbeidslivet, og ikke var interessert i å ha pasienter i det hele tatt, ville det vært gode argumenter for å studere faget psykologi i stedet for profesjonsutdanningen i psykologi. 

Du nevner en plan om å ta profesjonsutdanningen som psykolog, og så eventuelt ta bachelor + master i psykologi. Dette er godt tenkt, men høres ut som en unødvendig omvei. Det er såpass like utdanninger at du ikke vil behøve å ta en bachelor eller master på nytt for å kunne drive med forskning - profesjonsutdanningen i psykologi gjør at du kan søke om å ta en doktorgrad med den som grunnlag! 

Så dersom du kommer inn og fullfører profesjonsutdanningen i psykologi, har du mulighet til å enten spesialisere deg videre som psykolog, eller søke om en doktorgrad for videre forskning, slik vi forstår det. Og du trenger altså ikke å begynne fra bunn igjen med en bachelor + master i psykologi :) 

Du kan lese f.eks her på sidene til Universitetet i Oslo hva de skriver om videre muligheter etter å ha tatt profesjonsutdanningen i psykologi. 

Så det har kanskje innvirkning på valget ditt! Nå er det per i dag en del vanskeligere å komme inn på profesjonsutdanningen i psykologi enn faget psykologi, og det er blant de aller vanskeligste utdanningene å komme inn på, hvor du trenger nærmere 6 enn 5 i snitt. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen vi har skrevet om å bli psykolog. 

Lykke til - vårt tips er å snakke med rådgiver på skolen om dette, og gjerne kontakte studierådgiver ved et av lærestedene som tilbyr utdanning i psykologi. De kan nok også gi deg god informasjon og veiledning :) 

Hilsen René,
Utdannings- og jobbrådgiver

I samarbeid med Ung.no