Bestevennen min kutter seg, og jeg blir helt utslitt av det....

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Først må jeg si at venninnen din er veldig heldig som har en så god bestevenninne som deg. Du bryr deg og forsøker å hjelpe. Heldigvis har hun også voksne hjelpere som moren sin og etter hvert BUP. Det er bra! Da er hun i trygge hender og du kan konsentrere deg om å bare være en god venn :-)

Men hvordan være en god venn til en som sliter uten å slite seg helt ut selv? Jo, da må du la ansvaret for behandling ligge hos de voksne. Du må rett og slett godta at venninnen din er alvorlig syk, og at du ikke kan gjøre henne frisk. Du kan ikke ta ansvaret for at hun kutter seg, eller få henne til å love deg å ikke kutte seg. Hun trenger profesjonell hjelp for å bli frisk, og et løfte til deg vil ikke hjelpe henne å slutte, det vil kanskje heller gjøre vondt værre fordi hun midt oppi all fortvilelsen vet at hun også skuffer deg når hun likevel kutter seg. Du må faktisk godta at hun kutter seg, og ikke fokusere på det når du snakker med henne. Kuttingen er et symptom på det hun sliter med, og det er det på innsiden hun trenger hjelp med. Vi som jobber med ungdom som kutter seg, fokuserer heller ikke på selve handlingen eller kuttene. Vi forsøker å gi det minst mulig oppmerksomhet fordi det å gi det oppmerksomhet også kan være en forsterkning for at det skal fortsette.

Når du nå vet dette, må du løfte byrden av ansvar av skuldrene dine. Hver gang du tenker at du må hjelpe, må du minne deg om at det ikke er ditt ansvar, men de voksnes. Du skal bare være en venn. 

• Det de aller fleste trenger er at du lytter. At du spør. At du forsøker å forstå – at du er der for vennen din.
• Vær en støtte for den du ønsker å hjelpe, vær tillitsfull og lytt
• Mange vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er mye bedre at du spør enn å late som ingen ting. Si for eksempel: Jeg vil at du skal vite at jeg gjerne hører på deg hvis du vil snakke. Vi kan godt gå en tur i kveld (vær konkret og tilgjengelig).
• Tenk etter hvordan du følte det da du var ordentlig nedfor sist. Kjenn på følelsen. Hva ville du at de rundt deg skulle gjort da?

Når du klarer å ha dette fokuset, vil du også bli mindre sliten. I tillegg vil jeg råde deg til å snakke med helsesykepleier på skolen din for råd, veiledning og støtte <3

Masse lykke til til deg!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no