Jeg føler meg unormal og stygg, tross andre sier jeg har normalt utseende.

Hei jente 15 år

Takk for ditt brev. Det høres veldig slitsomt ut for deg å være så misfornøyd med utseende ditt. Og det høres ut som om det tar opp mye tid og ødelegger for livsgleden din. Kan det være slik, at overopptattheten din av utseende dekker over noe annet?

Dysmorfofobi (BDD) forklares godt i denne artikkelen, der får du også svar på ditt spørsmål vedrørende kriterier som må være tilstede for å stille diagnose.

Når det opptar så mye tid og energi, og begrenser deg i så stor grad, synes jeg det er viktig at du jobber med å snu en negativ utvikling. 

Det er svært lite vi kan gjøre med utseende slik vi er skapt fra naturens side. De fleste har ting de er mer eller mindre fornøyd med når det gjelder utseende. Forskning viser at man sjelden blir mer lykkelig av å ta operasjoner. Ofte skjer det motsatte, man finner bare flere ting man vil endre på - og misnøyen blir større.

Det å fokusere på hvor mye du misliker deler av kroppen og ansiktet ditt, vil ikke føre noe positivt med seg (det har du sikkert merket). Det eneste du oppnår ved å fokusere på ditt hat og din misnøye, er at det ødelegger for gleden, selvfølelsen og begrenser deg i livet ditt. Hvis du vil ha det litt bedre med deg selv og i relasjon til andre, vil jeg derfor anbefale at du heller jobber med å akseptere utseende ditt slik du ser ut nå og forsøker å ha fokus på noe annet.

Forsøk å ha fokus på det som virkelig betyr noe i livet, som familie, vennskap og meningsfulle aktiviteter - det er ting som kan gi glede i livet ditt. Jeg er ganske sikker på at de som er glad i deg ikke bryr seg om hvordan du ser ut. 

Jeg kan også forsikre deg om, at utseende blir mindre viktig jo eldre du blir. Det er viktigere å investere i gode relasjoner til andre og ting du mestrer og fysisk aktivitet.

Du kan til og med lære å like kroppen din, tenk på den som unik, flott og at den gjør deg spesiell, i stedet for å tenke på den som stygg. Alle former og fasonger er fine og unike i seg selv.

Du har jobbet deg opp et hat, så det å jobbe mot det motsatte, vil selvsagt ta litt tid og innsats, men jeg håper du gjør det!

Jeg vil også sterkt anbefale deg å få hjelp, snakk med noen du stoler på, eller med helsesykepleier på skolen.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no