Er sjenert og tenker at hun har en stygg stemme.

Hei

Jeg kan forstå at det er vanskelig for deg å snakke på skolen når du opplever sjenanse og har negative tanker om deg selv (at stemmen din er stygg). Jeg vet at mange kan tenke at de har en stygg stemme, men det er viktig for meg å presisere at dette er kun ens egne tanker. De aller fleste har en helt normal stemme, og det er jeg sikker på at du også har. 

Du skriver her at bud er sjenert. I pubertet og ungdomstid er det mange som er mer sjenert enn de er til vanlig. Det har med at det er mye som skjer med kropp og sinn, og mye nytt en skal forholde seg til i overgangen ung til voksen.

Noen er mer sjenert av natur enn andre, og jeg kan berolige deg med at mange i din alder trenger et lite "push" for å gå utenfor egen komfortsone. Utfordre seg selv på det man føler seg utrygg på, og jobbe med seg selv for å mester slike situasjoner. Øvelse er ofte det som gjøre det mindre utrygt og farlig. Jeg gir deg noen generelle råd som kan hjelpe deg.

For å overvinne sjenansen vil jeg anbefale deg å aktivt jobbe med deg selv. Prøv å analyser deg selv og finn ut hvorfor du er sjenert. For mange handler sjenanse om at de har lav selvtillit eller selvfølelse. Er du utrygg på deg selv? Er du stolt av den du er? Skriv gjerne en liste over situasjoner hvor du kjenner at sjenansen din hindrer deg i å være aktiv. Deretter kan du øve deg på å gå utenfor egen komfortsone når du opplever vanskelige situasjoner. Du vil sikkert oppleve det som litt ekkelt i starten, men etterhvert vil du se at det går bedre for hver gang du prøver. Jeg er sikker på at du da vil ha stor glede av å se at du mestrer situasjoner som du tidligere har unngått fordi du er sjenert.  

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg, og som jeg tror vil kunne være til hjelp for deg på veien ut av sjenansen. 
Jeg vil også tipse deg som boken "Det er ditt liv" av Mia Törnblom, som er et selvhjelpsbok for ungdommer nettopp i det å få økt selvtillit og selvfølelse.

Det som også kan være nyttig, er å ta en prat med helsesykepleier på skolen din om problemet ditt. Der kan du få hjelp, støtte og motivasjon. Det er også godt å ha en voksen du kan snakke med om slike ting.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no