Selvskading og behandling på institusjon
Jente, 15
Hei, jeg har spm om selvskading og institusjon osv. Tenk deg at situasjonen er meg som driver med selvskading/ kjenner noen. Hvor går grensa til at du blir satt inn på institusjon osv? Tenk deg at noen sier i fra, må du på institusjon med en gang da eller kan de bare snakke med foresatte også er det greit liksom? Er det bare en advarsel? Og om du da havner der, hvordan er det? Har du fortsatt samme friheten som før så du kan bruke tlf når du vil osv? Å hvor lang tid tar det da eventuelt før du kommer ut igjen? Det er noen av mine spm, om du ikke har svar på alt, kan du skrive litt rundt det temaet, om hvordan barnevernet tar tak i disse situasjoner og hva som eventuelt hadde skjedd om noen sier i fra om sånne type ting? Ha en fin dag :)
Svar
Hei
Tusen takk for at du skriver til oss.
Det finnes ulike årsaker til at noen barn og unge bor på institusjon. Årsaken kan være at barnet eller den unge har atferdsutfordringer, sliter med rus, har manglende omsorg hjemme eller har foreldre som av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta omsorgen i kortere eller lengre perioder.
Selvskading anses derimot å være en psykisk lidelse. Det betyr at det er psykisk helsevern, og ikke barnevernet, som har ansvar for behandlingen.
Hvis vi forstår deg rett, lurer du på hvem som bestemmer om en ungdom som skader seg selv skal ta imot behandling? Det er et spørsmål om hvem som har samtykkekompetanse, ungdommen selv eller foreldrene (eller andre med foreldreansvar).
Før ungdommen fyller 16 år skal foreldrene som hovedregel samtykke til behandling (helsehjelpen).
Barn og ungdom mellom 12 og 16 år kan likevel selv samtykke til helsehjelp hvis det gjelder forhold som foreldrene ikke er informert om. Det kan for eksempel være tilfelle hvis barnet eller ungdommen, av grunner som bør respekteres, ikke ønsker at foreldrene skal informeres.
Selv om foreldrene eller andre med foreldreansvar i utgangspunktet har den formelle samtykkekompetansen, er det likevel ikke slik at de, sammen med helsepersonell, kan bestemme uten å høre hva du tenker er best for deg. alle barn har rett til å si sin mening i alle saker som omhandler dem.
At foreldre kan samtykke på vegne av deg, betyr heller ikke du kan tvinges til behandling. Hvis dine foreldre har samtykket til en behandling som du ikke ønsker/nekter, må helsepersonell vurdere nærmere hva som er faglig forsvarlig å gjøre.
Når du har fylt 16 år, bestemmer du selv om du vil motta behandling eller ikke. Behandling krever at du sier ja. Samtykke fra dine foreldre er ikke nødvendig.
Selv om du har fylt 16 år, kan du ikke si nei til innleggelse og behandling hvis vilkårene for tvungent psykisk helsevern (tvangsinnleggelse) er oppfylt. Vilkårene er strenge, og det vil bare være aktuelt i veldig alvorlige tilfeller. Dersom du ønsker mer informasjon om dette, finner du det i Helsedirektoratets brosjyre «Rettssikkerhet ved tvang».
Hvis barnevernet får en bekymringsmelding om at et barn skader seg selv, skal barnevernet undersøke om dette skyldes forhold i hjemmet. Noen barn skader seg selv fordi de blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt i hjemmet. Hvis det er tilfellet, så kan ungdommen bli plassert utenfor hjemmet, enten på institusjon eller fosterhjem, av barnevernet.
Hilsen barnerettsjuristen
Besvart: 12.1.2021
Oppdatert: 12.1.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

