hva skal til for at ett utsagn er rasisme?

Hei

Takk for at du skriver til oss.

Det finnes ikke en rett definisjon på hva rasisme er, så jeg prøver å forklare litt nærmere litt ulike begreper som henger sammen, som diskriminering og ulike former for rasisme.

Hva er diskriminering? 

Diskriminering er at noen blir behandlet dårligere enn andre, uten at denne forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Det spiller ingen rolle om hensikten med forskjellsbehandlingen er å diskriminere eller ikke.

For at noe skal være diskriminering i lovens forstand må forskjellsbehandlingen ha sammenheng med ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet gjelder også antatte forhold.

I forskning brukes ofte begrepet diskriminering bredere enn det som regnes som diskriminering i juridisk forstand. For eksempel vil opplevd diskriminering beskrive den subjektive opplevelsen av hva som er årsaken til forskjellsbehandlingen. En slik opplevelse kan forekomme selv om det ikke er konstatert et brudd på likestillings- og diskrimineringsloven.

Hva er rasisme? 

Det finnes ikke én allmenngyldig forståelse av begrepet rasisme, og det er heller ikke definert i lov på samme måte som diskriminering. Straffebestemmelsene mot hatytringer og hatkriminalitet omfatter grove rasistiske ytringer og handlinger, men utover dette er ikke rasisme definert i lovverket. ​ 

Hatefulle ytringer 

Straffelovens § 185 har et forbud mot hatefulle ytringer. I denne bestemmelsen står det at: 

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) seksuelle orientering,
d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e) nedsatte funksjonsevne.

Som du ser av denne bestemmelsen må ytringen være knyttet til et av alternativene i bokstav a til d. Å bruke N ordet som dere diskuterte i klassen vil kunne regnes som en straffbart hatefull ytring etter denne bestemmelsen. Å kalle noen "bonde faen" vil ikke regnes som straffbart etter denne bestemmelsen fordi utrykket ikke er knyttet til noen av alternativene i bokstav a til e. 

Nærmere om ulike former for rasisme 

Utover definisjonen av hatefulle ytringer i straffeloven er det uenighet om hva som kjennetegner rasisme, og hvor stort det er i omfang. Felles for ulike forståelse av rasisme er antagelsen om at individer kan reduseres til en gruppetilhørighet, enten denne gruppetilhørigheten knyttes til nasjonalitet, utseende, «rase», kultur eller religion. Viktig er også antagelsen om at denne kulturen, religionen etc. kjennetegnes av bestemte egenskaper som er entydige og historisk uforanderlige. Dette er en feilaktig forståelse som ikke tar hensyn til at kulturer er sammensatte og i stadig forandring. ​

Store norske leksikon skiller mellom tre hovedbetydninger av rasisme: bioligisk rasisme, kulturrasisme (nyrasisme) og hverdagsrasisme. ​

Biologisk rasisme 

Den historiske bakgrunnen for begrepet rasisme er en feilaktig oppfatning om at det finnes ulike menneskeraser med ulike mentale evner og ulik verdi. Når arvelige biologiske egenskaper legges til grunn for å dele inn mennesker i påståtte «raser», snakker vi om biologisk rasisme. Dette kalles også klassisk rasisme eller rasisme i smal betydning.

Selv om det i dag er bred enighet innenfor både biologisk og antropologisk forskning om at det ikke eksisterer distinkte menneskeraser, kan forestillinger om rasetilhørighet noen ganger leve videre. I høyreekstreme og nynazistiske miljøer kan man fortsatt finne klart biologisk rasistiske oppfatninger. ​

Nyrasisme 

Denne formen for rasisme legger vekt på motstand mot å blande ulike kulturer eller religioner sammen. Nyrasismen skiller seg fra den biologiske rasismen ved at den ikke tar utgangspunkt i biologi. Nyrasismen antar at individer er forutbestemt av sin kulturelle bakgrunn og at nasjoner og samfunn bare kan være i harmoni med seg selv når de er kulturelt ensartede heller enn flerkulturelle. Kulturblanding vil ifølge en slik oppfatning uunngåelig føre til destabilisering og konflikt. Denne formen for rasisme kalles også kulturrasisme. ​

Siden inngangen av 2000-tallet har nyrasismens fokus i økende grad dreid over fra kulturell til religiøs gruppetilhørighet. Grensene mellom nyasisme og legitim kritikk av religion er omstridte. 

Hverdagsrasisme 

Denne formen for rasisme handler om mer hverdagslig diskriminering og utestenging. Her kan det være snakk om diskriminerende holdninger, ytringer og handlinger, eller mer strukturell diskriminering. 

Hilsen juristen, ung.no