Det finnes ikke en definisjon av rasisme. Rasisme kan ta form som fordommer, hatefulle kommentarer og handlinger, stereotypier, hets, trakassering, utestengning og diskriminering på grunn av blant annet etnisk tilhørighet, nasjonalitet, religion, kultur eller hudfarge.

Rasisme er vondt og vanskelig for den som opplever det. Ekstra vanskelig blir det dersom ingen griper inn og stopper det som skjer. Den som opplever rasisme, føler seg ofte krenket og mindre verdt, og det kan gå ut over selvfølelsen.

Dette er rasisme

Det er uenighet om hvordan rasisme skal defineres og hva som kjennetegner rasisme. Felles for ulike forståelser av rasisme er tanken om at individer kan reduseres til grupper basert på nasjonalitet, utseende, kultur, religion eller andre kjennetegn, og at disse kjennetegnes av bestemte og egenskaper man ikke kan forandre. Dette er en feilaktig forståelse som ikke tar hensyn til at kulturer er sammensatte og i stadig forandring.

Tidligere trodde noen at man kunne dele mennesker inn i raser, og at disse kunne rangeres etter verdi. Dette vil si at disse menneskene mente noen raser var bedre enn andre. Rase er et begrep som brukes om dyr som har ulike biologiske egenskaper, men som tilhører samme art (f.eks. hunderaser). I dag er de fleste enige om at mennesker ikke kan rangeres, og at rasebegrepet ikke kan brukes om mennesker - likevel er det ordet "rase" som har gitt opphav til ordet rasisme. I dag handler rasisme om mer enn rase.

 

Rasisme kommer i ulike former

Rasisme handler blant annet om fordommer, hatefulle kommentarer og handlinger, hets, trakassering, stereotypier, utestengning og diskriminering basert på for eksempel etnisk tilhørighet, nasjonalitet, religion, kultur eller hudfarge.

Det finnes mange forskjellige former for rasisme. PÅ denne nettsiden kan du lese mer om dette.

Hverdagsrasisme og rasisme på skolen

Mange ungdommer forteller at de har opplevd rasisme på skolen.

En jente på 18 år forteller dette:

«Jeg ble mobbet på barneskolen for å være mørk. Ble kalt forskjellige navn, som bæsj, brunost, neger».

Også i kollektivtrafikken og på gaten, i butikker, og i møte med politi eller vektere, melder ungdommene fra om opplevelser med rasisme og etnisk diskriminering. Det kan for eksempel dreie seg om grove, rasistiske utsagn fra fremmede:

«En venninne ble spyttet på fordi hun bruker hijab og hun ble kalt jævla terrorist». (Jente, 17 år)

Hva sier loven?

Straffeloven har bestemmelser om blant annet hatefulle og truende ytringer knyttet til etnisitet, hudfarge og religion. Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr trakassering og diskriminering på grunn av blant annet etnisitet, nasjonal opprinnelse, språk, hudfarge og religion. Denne loven gir også offentlige myndigheter, som for eksempel skoler, plikt til å jobbe aktivt mot diskriminering og for likestilling.