Her er lovene som forbyr rasisme og diskriminering
Visste du at Norge har en egen rasismeparagraf? Vi har også en egen diskrimineringslov som skal sørge for at ingen behandles dårlig på grunn av sin etnisitet, hudfarge eller etniske opprinnelse.
Sist oppdatert: 15.04.2021 Av: Redaksjonen, ung.no
Paragraf 185 i Straffeloven, også kjent som «rasismeparagrafen», ble laget for å forhindre hatefulle ytringer.
Denne lovbestemmelsen forbyr diskriminerende og hatefulle ytringer både i offentligheten og mot enkeltpersoner og grupper.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes å true eller håne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt (motstand/motvilje) overfor noen på grunn av deres:
- hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
- religion eller livssyn,
- seksuelle orientering
- kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
- nedsatte funksjonsevne
Loven forteller oss at alle som "med vilje" eller grovt uaktsomt (uten å tenke seg om) uttrykker noe diskriminerende eller hatefullt, skal straffes med bot eller fengsel inntil tre år.
Bruk av symboler og bilder regnes også som ytring.
En person som i andres nærvær "med vilje" (forsettlig) eller grovt uaktsomt fremsetter en hatefull ytring overfor andre som rammes av denne, straffes med bot eller fengsel inntil ett år.
Dette gjelder også ting som blir skrevet på nett.
Dette er likestillings- og diskrimineringsloven
Likestillings- og diskrimineringsloven skal fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter, og hindre diskriminering på alle samfunnsområder.
Målet med loven er å fremme likestilling blant mennesker, uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksuelle orientering.
Loven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Loven forbyr også diskriminering som har koblinger til flere grunnlag samtidig.
En lesbisk jente med innvandrerforeldre kan for eksempel oppleve diskriminering både fordi hun er lesbisk, fordi hun har innvandrerforeldre og fordi hun er lesbisk med innvandrerbakgrunn.
Å bli diskriminert på flere grunnlag samtidig kan føre til at du opplever diskrimineringen sterkere.
Skolen skal jobbe for likestilling
Offentlige myndigheter og arbeidsgivere har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering etter aktivitets- og redegjørelsespliktene i Likestillings- og diskrimineringsloven.
Det betyr at for eksempel skoler har plikt til å jobbe for å hindre diskriminering og fremme likestilling på grunn av blant annet etnisitet, nasjonalitet, hudfarge, religion og livssyn.
Meld fra om rasisme eller diskriminering!
Likestillings- og diskrimineringsombudet gir råd og veiledning om rasisme og diskriminering. Dialogen er gratis og uforpliktende, og du kan ta kontakt med ombudet anonymt, hvis du ønsker det. Har du blitt diskriminert kan du legge fram saken for ombudet, som vil veilede deg i hvilke alternativer du har.
Ombudet kan også hjelpe deg med hva som er viktig å samle av bevis hvis du vil melde fra til politiet eller klage inn saken for Diskrimineringsnemnda.
Hvis du lurer på noe om diskriminering eller trakassering, kan du sende e-post, brev, ringe eller møte opp i ombudets lokaler.
Diskrimineringsnemnda vurderer om noe er diskriminering eller trakassering etter loven. Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolen og behandler saker gratis.
Har du opplevd hatytringer på nett?
Har du sett at noen har skrevet rasistiske ytringer på nett? Eller har du opplevd å få rasistiske ytringer rettet mot deg selv?
Politiet har en egen tipstjeneste for dette. Du kan tipse anonymt, men politiet oppfordrer likevel alle til å gi opplysninger om seg selv underveis i tipsregistreringen. Meld inn ditt tips her.