Jeg har spiseforstyrrelse og er borte fra skolen, hva sier jeg til andre?
Jente, 14
Hei! Jeg er nå i drasstisk behandling av en spiseforstyrrelse og er derfor tatt ut fra skolen (vi prøver å ungå mer vekttap) Jeg har allerede vært hjemme i over en uke og skal være hjemme i noen uker til fremmover (til jeg er bedre) Det kan hende at jeg og foreldrene mine skal bli «innlagt» på et familiebehandlings sted der vi skal bo, men vet det ikke helt sikkert..(får vite d om noen dager). Jeg får flere og flere snaps fra venner og folk på skolen hver dag der de spør hvorfor jeg ikke er på skolen og hvor jeg er, og derfor lurer jeg på om dere/du har noen tips om hva jeg kan svare? Jeg skriver at jeg er syk og at jeg bare er hjemme, men de fleste «nøyer» seg ikke med det og graver mer og mer. Finnes det en «sykdom» eller lidelse som gjør at man blir borte lenge som jeg kunne «jugd» på meg? (Jeg vil ikke at flere en de 5 vennene som vet om spiseforstyrrelsen min skal vite noe) Mvh sliten og forvirret jente. Takk for svar
Svar
Hei
Det er fint å lese at du er i behandling og at du får hjelp sammen foreldrene dine. Spiseforstyrrelse er en fæl sykdom og det er viktig å få god støtte fra de rundt seg når man skal bli frisk.
Jeg møter mange med spiseforstyrrelse og det er veldig forskjellig hva man ønsker å dele med andre. Noen vil ikke si noe til noen, mange gjør som deg og er åpen til sine nærmeste, andre er åpen til de i klassen sin og da er det ofte læreren som informerer.
Ingen trenger å vite hvilken sykdom du har. Du kan for eksempel svare at du ikke vil snakke om det, men at du er syk. Læreren din kan kanskje informere klassen om at du er syk, får behandling og at du ikke ønsker å snakke om hvordan syk du er.
Noen jeg har møtt har sagt at de har fått en sykdom som har med fordøyelsen eller ernærigssystemet å gjøre, for at det kan være en lettere forklaring og for at det ikke er så langt fra sannheten.
Det kan hende at det vil hjelpe deg å bare si at du blir behandlet for spiseforstyrrelse, men da er det viktig at du for eksempel snakker med foreldrene dine slik at dere sammen blir enig om at det er ok for deg.
Jeg anbefaler deg å snakke om dette med foreldrene dine og de på BUP. Det kan hjelpe deg til å finne en god løsning på dette som passer for deg.
Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier
Besvart: 30.1.2021
Oppdatert: 30.1.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
