Er redd for om jeg åpner meg opp så sier psykologen det til mamma og pappa

Jente, 13

.. skal gå til psykolog snart fordi mamma og pappa har funnet ut av at jeg har det veldig vanneskelig.. men jeg vil ikke, vi snakket først med legen, hun sa at hun ikke skulle si det vi snakka om til mamma, men det gjorde hun, dy Et første hun gjorde var og si det til mamma.. de fårstår ikke hvordan det er, de skjønne ikke, med en gang om mamma ser at jeg har kutta skal hun spørre om og se, det første hun gjør, det er jævla ubehagelig.. hater det! de skjønner ikke, de sier at jeg har vært for mye alene på rommet mitt, at jeg har fått det sånn her. Er redd for om jeg snakker med psykologen, og jeg åpner meg opp, at hun skal si det til mamma og pappa.. vil ikke at de skal vite alt..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg forstår at du har det vanskelig, og det er fint at de rundt deg vet at du strever og at du nå skal få hjelp. Det tenker jeg at du trenger. Det er ikke bra å ha det sånn som du har det nå og du skal heller ikke forsøke å håndtere det helt på egenhånd.

Jeg antar at legen din ble veldig bekymret for deg og derfor snakket med mamma om sine bekymringer. Det var uheldig at hun ikke snakket med deg først og orienterte deg om nødvendighet for å snakke med mamma. Jeg forstår at det ikke ble helt greit for deg, og at du følte deg sviktet.

Du forstår at legen har - i tillegg til taushetsplikt - noe som heter opplysningsplikt og skal orientere omsorgspersoner om alvorlig bekymring for barn under 18 år. Ved alvorlig bekymring for selvmordsfare, alvorlig selvskading, pågående rusbruk og/eller pågående overgrep, så er helsepersonell pliktig til å informere foreldrene om sin bekymring. Det er først og fremst for å sikre at pasienten får den omsorgen og støtten som trengs og blir godt passet på slik at det ikke skjer noe alvorlig med barnet/ungdommen.

Taushetsplikten veier tungt, så selv om det er en opplysningsplikt ved alvorlig bekymring, så kan mye informasjon holdes tilbake og forbli i rommet. Du kan helt trygt snakke med psykologen din og få god hjelp, uten at foreldrene dine skal kjenne til det dere snakker om der. Men det er altså viktig at foreldrene dine passer litt ekstra på deg og er mer sammen med deg nå.

Et godt råd til deg er å snakke med psykologen om dine bekymringer for hva som må og bør sies videre til foreldre. Da blir dette med taushetsplikt og opplysningsplikt tydeligere for deg og sammen kan dere to lage avtaler for hva som kan snakkes om og forbli i rommet. Det viktigste er at du føler deg trygg og kan bruke psykologtimene konstruktivt. Hjelpen er jo for deg og du skal føle deg trygg når du mottar hjelp.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 3.2.2021

Oppdatert: 3.2.2021