Pappa er syk, og vi har dårlig råd. Jeg er så sliten og lei.

Hei!

Dette høres ut som en veldig vanskelig situasjon å være i! Jeg har stor forståelse for at du kjenner på at du er sliten og lei og at du føler at du ikke får gjort noe med situasjonen- det gir mening! Det du beskriver er alvorlig, og sammensatt. Det er veldig naturlig at du blir påvirket av dette. Det er innmari bra at du skriver dette til oss, og det viser at du tenker på hva du trenger og hva som er viktig for deg.

Du begynner snart i 10ende klasse og har behov for mer privatliv nå enn da du var mindre. De aller fleste tenåringer vil ha et stede som bare er sitt, hvor de kan trekke seg unna til, som de kan innrede og ha besøk på. Du skriver at det flaut at du deler rom med din mor, og du bekymrer deg kanskje for hva andre tenker om akkurat det. Det er ikke så rart! De fleste av oss synes det er ubehagelig å skille oss ut, og det er en naturlig del av det å være menneske å ville likne på andre. Det du nevner, denne flauheten, kan også kalles skam, og den kan være veldig ekkel å kjenne på hvis den blir for sterk. Kanskje du også kjenner på irritasjon for at du ikke også kan få et rom som bare er ditt?

Skam og irritasjon er vanlige følelser, som kan bli problematiske dersom de ikke får komme ut noe sted. Følelser blir ofte enklere å håndtere hvis du sier de høyt. Ved å si til en av dine venner f.eks, at du skammer deg over å dele rom med din mor, så vil sannsynligvis den følelsen bli mindre etterpå. Eller kanskje du kan snakke med mamma? Det forandrer ikke det at du har behov for mer privatliv enn det du har nå. Kanskje du og mamma kan finne en løsning på dette dersom du får fortalt henne hvordan du kjenner det?

Jeg blir også opptatt av at det har vært vanskelig hjemme en stund, med pappa, alkohol, at mamma og pappa ikke snakket sammen. Dette i tillegg til sykdom og skilsmisse. Dette er mye å skulle forholde seg til- og særlig som ungdom. Barn og ungdom blir jo påvirket når foreldrene ikke har det bra, og de får ofte med seg mer av det som skjer enn det foreldre tror. Jeg lurer på om dere har snakket sammen hjemme om hvordan dette med pappa har påvirket dere? Han er jo syk nå, skriver du, med mye sykehusinnleggelser.

Det kan jo være en påkjenning for alle dere. Jeg vet ikke hvordan du har det med pappa nå, men normale følelser knyttet til alkohol og sykdom er at man kan bli redd, lei seg, sint og frustrert. Kanskje grubler du mye på hvordan det skal bli med deg, og dere?

Barn og ungdom som vokser opp med utrygghet i hjemmet, bør snakke med noen voksne om det. Det gjelder deg også- og jeg lurer på om du har noen som du kan prate med alt dette om? Kanskje du kan prate med mamma? Eller en annen familiemedlem som du stoler på? Noen ganger kan det være vanskelig å sette ord på vanskelige tanker og følelser, og kanskje særlig til de nærmeste. Da går det an å vise frem denne meldingen, og la den bli inngangen til samtale.

Det finnes også andre som du kan ta kontakt med å snakke med om hvordan du har det hjemme:

På Blå Kors kompasset jobber det mange gode terapeuter som kan mye om hvordan det er å vokse opp med foreldre som ruser seg på alkohol eller andre ting. For å komme i kontakt med Kompasset kan du sende inn en melding på nettsiden deres.

Ellers så er det mange som også velger å snakke med helsesykepleier på skolen. Nå er det jo ferietid, så det er ikke aktuelt akkurat nå, men etter sommerferien så går det an å ta kontakt. Helsesykepleier kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med andre samtalepartnere, som Kompasset.

Det finnes også anonyme chat- tjenester som kan være fine å bruke- for eksempel:

Chat med oss om det du har på hjertet. Helt anonymt. – Barn av rusmisbrukere

Jeg håper at noe av dette er nyttig for deg, og at du får det bedre i tiden fremover. Jeg legger ved noen artikler som kanskje kan være nyttig for deg å lese. Legger også ved lenke til et par andre chat og telefontjenester som kanskje kan være aktuelle.

Vennlig hilsen

familieterapeuten ved Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no