Tanker om livet, seksualitet og hva som er ekte

Hei, jeg er 19 år og jomfru,skammes veldig over dette, jeg vet at det ikke er noe å skamme seg over osv. Men greia er at jeg vil SELV ikke være jomfru,det er ikke min personlighet,kunne jeg ha valgt livet mitt så hadde Jeg mistet den da jeg var 15/16.... Men grunnen til at jeg ikke har gjort det er fordi jeg har hatt problemer med meg selv osv...det her gjør at jeg ikke kan leve livet sånn som jeg ønsker,kan ikke dra på en fest uten at det skal være «jeg har aldri» og kan heller ikke henge med nye folk uten at jeg får spørsmålet «er du jomfru» ordet jomfru er det værste ordet som finnes og jeg får frysninger av det....dette gjør at folk ikke kan se meg som den personen jeg vil være/er,og jeg blir sett på som sjenert,feig,kjedlig,aeksuell,og jeg er ingen av de..... Og det her har ØDELAGT livet mitt siden VGs startet.....vil starte det hele på nytt. Jeg føler også at jeg lider av å ikke skjønne at livet er ekte, alt føles som et spill,helt uvirkelig. Føler jeg kaster bort livet mitt.