Sliter med depresjon og er mye sliten. Vil ikke gi opp ridingen.

Jente, 15

Jeg har ridd i snart 10 år, og dette er noe jeg virkelig elsker av hele mitt hjerte. Jeg er i stallen hver eneste dag, har stort ansvar der nede, og trener hester for andre. Har tilogmed begynt å tenke på å skaffe meg egen hest. Men i det siste har jeg slitt veldig med depresjonen min, samt spisevegring og jeg er så sliten at jeg virkelig ikke kommer meg ned i stallen uansett hvor mye jeg vil og prøver. Jeg har gode venner og kjenner mange som kan fikse ting for meg, men kan ikke spørre om folk kan ta arbeidet og trene hestene hver eneste dag. Penny er en hest som bare jeg kan ri, da hun er en veldig krevende hest. Jeg føler jeg svikter både hun og eierene når jeg gang på gang ikke kommer, og fikser det sånn at andre tar arbeidet for hun. Det eneste jeg vil er at hestene skal ha det bra, få trening og kjærlighet. Det siste jeg vil er å gi opp riding, men jeg er bare så langt nede nå. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, jeg elsker jo dette.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du tar kontakt med oss, men leit å lese at du har slitt en del den siste tiden.

Som du kanskje vet er det ganske typisk at man ikke orker å drive med ting man egentlig liker godt når man er deprimert. Samtidig er det sånn at om man slutter med alle ting man finner glede i, kan man risikere å bli enda mer nedstemt å lei seg.

En ting som kan hjelpe er å sette seg overkommelige mål for ting man ønsker å få til, samtidig som man ikke gjør så mye at man blir sliten og orker enda mindre. Kanskje kan du prøve å lage deg en plan for uka som kommer? Finn ut hvilke dager du vil dra i stallen, samtidig som du har noen "åpne" dager uten så mange planer. Da kan du få gjøre det du elsker, samtidig som du får rom og tid til å bli bedre. Etterhvert som du merker at du orker mer kan du prøve å trappe gradvis opp tiden du er i stallen. Det er i hvert fall verdt et forsøk!

Du er heldig som har en hobby som betyr såpass mye for deg, og det er tydelig at du er opptatt av å gjøre en god og viktig jobb. Samtidig er det sånn at i perioder er man nødt til å be om hjelp for å fokusere litt på seg selv. Det er ofte lettere å tilby andre hjelp enn å be om det selv, selv om man vet at man trenger det. Det virker som du allerede har begynt å be om støtte og avlastning fra venner og andre rundt deg. Jeg synes du skal fortsette med dette frem til du begynner å kjenne deg bedre. Det er ingen skam i å be om hjelp!

Du skriver ikke om du får noe hjelp for depresjonen eller spisevegringen din. Hvis du står alene i det er det veldig viktig at du forteller noen du stoler på hva du sliter med om dagen. Bare det å fortelle noen om vanskene dine kan gjøre at du følger deg bedre. Dersom du går i behandling eller er i kontakt med f.eks BUP er det viktig at behandleren din får vite at du har følt deg verre den siste tiden.

Jeg legger ved noen artikler nederst som kanskje kan være nyttige for deg.

Ønsker deg lykke til videre, heier på deg!

Hilsen psykologen i ung.no

Besvart: 7.2.2021

Oppdatert: 7.2.2021