Spørsmål og svar

Mamma har brystkreft og jeg er bekymret, sluttet å trene, har det vanskelig

Jente, 17

Nyleg fekk mamma brystkreft og måtte operere bort heile det eine brystet(pluss ein lymfeknute).Er det positivt at dei fjerna berre ein lymfeknute? Snart får vi vite om videre behandling.Visst mamma må på cellegift er eg livredd for å smitte ho(og at ho dør).Bur i Førde og akkurat no er smitte situasjon her rolig/låg.Men med den britiske virus varianten og sør-afrikansk variant på spredning rundt om er eg livredd.Eg går på treningssenter 4-5 ganger i veka.Har droppet ut av skulen og sliter litt med andre ting.Trening for meg har vore terapi for alt og spesielt etter at mamma fekk brystkreft i tillegg til alt av skole problem og ensomheten.Ute er det umulig å jogge no pga det er slafs og glatt.Har ikkje noko treningsutstyr her heime(ikkje strikk heller).Mamma er i tillegg 65 år(er adoptert).Har ingen venner og er derfor ikke blant folk.Har PT 1 gang i veka men ellers er eg ikkje ute med folk.Har ikkje noko jobb no så prøver å trene når det er lite folk på trening.Veit ikkje kva gjere!?

Svar

Hei

Vi er flere som svarer på dette spørsmålet.

Svar fra lege:

Jeg forstår at du er bekymret for din mor når hun har fått kreft. Det er helt naturlig. Håper du kan prate med henne om sykdommen hennes og dine tanker, - det tror jeg er positivt for dere begge. Kreftforeningen har også egne pårørendegrupper for ungdom som du kan oppsøke om det kan være aktuelt for deg.

Det er ikke mulig for meg å si noe spesifikt om din mors sykdom da jeg  ikke kjenner hennes sykehistorie. Kreftbehandling innebærer individuelle vurdering av hver enkelt pasient. Men generelt så er det slik at man fjerner en lymfeknute, - den første som får kreft hvis kreften sprer seg - og undersøker denne. Hvis den er kreftfri er det ingen grunn til å fjerne flere. Finner man kreft her fjerner man mange flere lymfeknuter. Så generelt har du rett i at det kan være et positivt tegn at bare en ble fjernet.

Men om du ønsker informasjon om din mors sykdom og prognose anbefaler jeg deg som sagt og prate med din mor direkte, eller alternativt hennes behandler (med hennes tillatelse selvfølgelig). 

Svar fra psykolog:

Det jeg tenker at du bør gjøre er å snakke med noen. Om det du er redd for og tenker på i forhold til din mors sykdom, hvordan koronasituasjonen har påvirket deg og at du er redd for å smitte din mor og det at du føler deg ensom og alene. 

Det er ikke bra å alene med mange vanskelige tanker og følelser slik jeg leser her at du gjør i dag. Det å snakke med noen som f.eks. helsesykepleier ved nærmeste helsestasjon eller fastlegen din vet jeg vil hjelpe deg. Da kan du få andre perspektiver slik at du bekymrer deg mindre og slik at livet blir lettere for deg. 

Helsesykepleier og legen din kan hjelpe og motivere deg til å være mer sosial, og til å skaffe deg nye venner. Det er viktig for deg å ikke kun trene og være hjemme. Du trenger et sosial liv med jevnaldrende. Jeg vet at det å drive på med noe sammen med andre er noe som både kan være givende og gi vennskap. Det er ikke sikkert alt som er mulig å gjøre nå i koronatider, men mange aktiviteter er sikkert fortsatt åpne. Hva som er mulig for deg der du bor vet sikkert både helsesykepleier og legen din. 

Sørg for at du har noen å snakke med! Det vet jeg vil hjelpe deg! Legger ved noen artikler her til deg som jeg tror du vil ha god nytte av å kikke litt på. 

 

Mvh
Legen og psykologen 

Besvart: 16.2.2021

Oppdatert: 16.2.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål