Hvordan snakke med mamma om at jeg drakk alkohol

Hei

Du beskriver en veldig vanlig situasjon. Det som har skjedd med deg er noe som skjer med de fleste ungdommer i denne alderen. Ungdommer tester ut ting, de er nysgjerrige, for eksempel når det gjelder alkohol. Du setter veldig fint ord på det når du skriver at du hadde lyst til å prøve å drikke for du ville prøve å være en ungdom. Det forstår jeg godt. Det ligger på en måte i ungdommers natur å teste grenser og noen ganger bryte grenser og gjøre ting som ikke er lov, for å finne ut hva de liker og hvor de står. Nå prøvde du å drikke. Og du valgte det helt selv, uten at noen presset deg. Det hørtes egentlig ut som en fin "start" på det å sjekke ut grensene og ønskene sine når det gjelder alkohol. Så lenge du tar det rolig og har kontrollen selv på hva og hvor mye du drikker, så tror jeg dette vil gå helt fint.

Som du forstår så tenker jeg at du ikke trenger å ha dårlig samvittighet for at du prøvde å drikke, selv om du har lovet at du ikke skulle drikke før du ble 18. Kanskje dette var en for stor ting å love deg selv (og mamma)? Det er lov å justere på kravene man har til seg selv. Og du var ærlig om det, det syns jeg var modig gjort at deg. Sånn sett er du ikke svak, men sterk!

Det er viktig å kunne tilgi når den som har gjort noe den angrer på sier unnskyld. I relasjoner vi har så er det lettere å gå videre hvis man får ryddet opp i ting og snakket ut om ting. Jeg syns derfor det er fint at du innrømmet for moren din hva du hadde gjort, og jeg blir glad for å høre at hun ikke ble sint. Jeg tenker at hun fint tilgir deg dette og det høres ut som at forholdet deres er ganske trygt. Likevel forstår jeg at du syns det er vanskelig når hun kaller deg svak og når hun bare basert på denne ene hendelsen trekker tilbake støtte til lappen. 

Du spør hvordan du skal snakke med henne videre om dette. Her er mine tips:

• Først av alt - er det best å finne et tidspunkt der dere er venner, og det er rolig rundt dere. Da er det lettere å høre hva hverandre sier.
• Si at du vil snakke med moren din om noe som er litt sårt og vanskelig for deg og at du vil at hun skal lytte uten å avbryte deg. Da blir hun best forberedt på å lytte i samtalen.
• Forsøk å si så ærlig og åpent som mulig, at du syns det er vanskelig når moren din viser at hun er skuffet, når du stort sett er bare grei og pliktoppfyllende. Si at du ble lei deg over at hun trekker tilbake støtten til lappen av denne ene tingen, da du føler at du gjør så mye annet som er bra. 
• Snakk mest om hvordan du opplever dette og hvilke følelser du får uten å klage på mamma. F.eks at du blir såra, at du lett får dårlig samvittighet. Eller andre følelser du kjenner på? Om du snakker om deg selv er det størst sjanse for at hun hører ordentlig etter uten å kjefte tilbake eller kritisere mer. 
• Ofte, når ting har låst seg fast i et dårlig mønster, kan det hjelpe å snu litt på det hele. Ikke være så fokusert på problemet men heller på hva du tror kan være løsningen. Så derfor: si til mamma hvordan du vil ha det, fremfor hvordan du ikke vil ha det. Tenk etter: hva savnet du at mamma gjorde/sa da hun henta deg fra den festen? Hvilke løsninger ser du for deg når det gjelder lappen, som er rettferdige? Det er det du burde fokusere mest på. 
• Det kan jo være interessant for deg å høre hva mamma tenker også, kanskje kan du be henne forklare litt om hvordan hun tenker om alkohol og drikkepress? Kanskje opplever hun det annerledes enn deg. Det er viktig at du viser vilje til å høre på hennes meninger og bekrefter at du forstår, selv om du kanskje er uenig.
• Du kan spørre mamma om hun noen ganger gjorde ting hun ikke fikk lov til, eller om hun skuffet foreldrene sine, da hun var ungdom. Hvis hun frisker opp minnene fra sin egen ungdomstid så kanskje hun lettere vil forstå hvordan det var å være deg da du var ute med vennene dine og prøvde å drikke. Jeg er sikker på at hun også har gjort ting som er over grensen da hun var ungdom. 
• Du kan også sjekke ut denne fine artikkelen: hvordan snakke med foreldre om vanskelige ting slik at du er enda bedre forberedt.

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som handler om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår. Og om det å få dårlig samvittighet og hva man kan gjøre. Kanskje du vil ha nytte av å lese dem? Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på. Lykke til, håper mamma vil vise deg støtte om du får til å prate med henne. 

Vennlig hilsen familieterapeuten