Når kan jeg begynne å bestemme helt selv hva jeg skal, og når?

Hei

Jeg skjønner veldig godt at du blir irritert av at du nesten aldri får være med venner. Det å være med venner er jo noe av det viktigste i livet når man blir ungdom og da er det ikke gøy å gå glipp av ting fordi foreldre er strenge.

Du spør når du kan bestemme helt selv. Svaret på det, er dessverre at det kan du først når du blir 18 år. Det står i en lov som heter barneloven § 30: Der står det at de som har foreldreansvaret har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet sitt når det gjelder personlige forhold, helt til de er 18 år. Det betyr at foreldrene dine har både rett og plikt til å bestemme innetider og regler for deg på den måten de mener er riktig for å kunne gi deg god oppdragelse og omsorg. 

MEN - og dette er et viktig MEN: I barneloven § 31 står det at foreldrene skal ta hensyn til barnets alder og modenhet når det kommer til barnet egne meninger, og meningene skal dermed som hovedregel vektlegges mer og mer jo eldre barnet blir. Når du nå er 14 år skal dine meninger vektlegges mye. Og en ting som å få være ute med venner er absolutt noe som er et personlig forhold, slik lovteksten definerer det. Så det vil si at det skal være gode grunner til at foreldrene dine sier nei til at du får være ute med dem.

Jeg lurer på hva som gjør foreldrene dine så strenge. Du skriver at du har gjort noe dumt men du skriver ikke hva det var. Kan det være at det du gjorde har fått dem til å bli ekstra bekymra for deg akkurat nå? Det er nemlig typisk at jo mer bekymra foreldre blir, desto strengere blir de.

Kan du snakke med foreldrene dine om hvor leit du syns det er å gå glipp av viktige ting med vennene dine? Kan du be dem om å justere litt på reglene dersom du viser at du er til å stole på ved å komme hjem i tide og holde avtaler? Du kan be om å få vite hva som skal til for at de vil gi deg en slakk i reglene og for at de føler at de kan stole på deg. 

Du kan også be dem snakke med foreldrene til vennene dine. Hvis foreldrene i vennegjengen din kan snakke sammen om felles innetider/regler for dere så blir det mindre ulikheter i hva hver og en får være med på og ikke.

Hvis du vil forsøke å snakke med dem om slike ting så er det lurt at du snakker med dem når dere er venner og dere har litt god tid. Hvis dere allerede krangler om innetider når du tar det opp blir det vanskelig å prate. For man er en dårlig lytter dersom man er sint eller stressa fra før. Så prat med dem i "fredstid", da er det størst sjanse for at de vil forstå og høre. 

Og så til det andre spørsmålet ditt: Har pappa lov til å ha kamera innendørs? Her vil jeg svare litt som på det forrige spørsmålet- foreldre har lov til å følge med på barna sine hvis de mener det er til barnets beste og hvis det er for å gi god omsorg/beskytte dem fra at farlige ting skal skje dem. Men på den andre siden har du rett til å ha privatliv. Den retten er faktisk lovfestet i barnekonvensjonen artikkel 16. Det betyr at du har rett til å ha hemmeligheter og til å f.eks snakke med vennene dine uten at foreldrene dine hører det. Faren din kan derfor ikke overvåke deg på et kamera bare fordi han er nysgjerrig. Det alene er ikke nok grunn. 

På barneombudets hjemmesider kan du sjekke mer rundt hvilke rettigheter barn og ungdom har når det gjelder rett til privatliv. Du og foreldrene dine kan lese den siden sammen, inkludert det som står i barneloven. Så kan dere diskutere hva dere tenker om det som står og hva man bør få bestemme selv som 14-åring. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte og at du får snakket med foreldrene dine på nytt. Jeg håper du får litt lettelser i de strenge reglene du nå har slik at du får gjort mer av det du ønsker. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten