Sliter med selvskading. Lurer på om helsesykepleier har taushetsplikt.

Hei

Jeg skal fortelle deg litt om taushetsplikten og legger også ved en artikkel om det her til deg. Hovedregelen er at foreldre har innsynsrett i barns journal når barnet er under 16 år. For barn mellom 12 og 16 år skal foreldre ikke få innsyn i opplysninger når barnet har grunner som bør respekteres.

Siden din mor allerede vet om selvskadingen du sliter med tenker jeg at det ikke er noe grunn til at akkurat det er noe din mor må vite. Men jeg kan ikke garantere at helsesykepleier ikke vil snakke med din mor. 

Hvis du er usikker på om helsesykepleier, psykolog eller lege må si noe videre til dine foresatte om det du forteller henne om, så spør ham eller henne om det. Du kan jo formulere det som et generelt spørsmål omtrent slik: "Hvis noen forteller deg om selvskading, må du si det til foreldrene, da?" -Da vil du få vite hvordan hun/han vil tenke rundt alvorlighet og om eller eventuelt hvordan informasjon kan gis til foreldre.

Uansett leser jeg her at det er viktig at du snakker med noen om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading. For da vil du få hjelp til å få det bedre med deg selv og du vil på sikt ikke lengre trenge selvskadingen. 

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Jeg kan ikke svare deg på hva dette handler om for deg, men tror at du gjør dette for å "få fri fra" alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med.

Det som gjør at folk selvskader seg er vel at de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Jeg bruker ofte bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du kanskje opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Dette er noe som du kanskje trenger hjelp til. Du må skaffe deg hjelp for det du sliter med av selvskading og vonde tanker og følelser, og mitt råd til deg er at du snakker med helsesykepleier på skolen der du går. Vis gjerne helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no. 

Ikke gå alene med selvskading og vonde tanker og følelser! Snakk med helsesykepleier og vis helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no. 

Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror du vil ha god nytte av å kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no