Kan foreldre tvinge meg til praktisere en religion jeg ikke tror på?

Jeg skjønner godt om du er sint og lei deg for at foreldrene dine ikke hører på deg når det gjelder religion.

Foreldrene dine kan ikke tvinge deg til å tro på noe du ikke tror på, og de kan heller ikke tvinge deg til å delta i ritualer. Det at foreldrene dine er kristne er et valg de har tatt for seg selv og de kan ikke velge på vegne av deg nå som du er så gammel som 16 år. Det er religionsfrihet og du bestemmer selv om du vil ha en tro eller ikke. Det innebærer også at du bestemmer selv om du vil melde deg inn eller ut av et trossamfunn og om du vil være med på ritualer.

Du har også rett til å ha fritid og til å kunne være med venner. Det står i FN's barnekonvensjon. Det er ikke greit at du blir nektet av foreldrene dine å være med på håndballturneringer fordi du heller må være med på ritualer. Du er en del av håndballaget og jeg vil tro de trenger deg i kampene. Så klart kan foreldre bestemme innimellom, at man må bli med familien på viktige arrangementer fremfor å gå på aktiviteten sin. Men som hovedregel bør foreldre forstå og tilrettelegge for at ungdommen får dratt på fritidsaktiviteten sin og vært med venner.

Som du skjønner, tenker jeg at du har sterkere rettigheter til å bestemme selv enn slik det er nå. Du spør hvordan du kan få foreldrene dine til å høre på deg. Her er noen tips:

Det er lurt å ikke prate med foreldrene dine når dere allerede krangler om at du f.eks må være med på et rituale. Prat heller når dere er venner, har god tid og det er rolig. For da hører dere nok bedre etter hva hverandre sier.

Si at det er viktig for deg at dere kan prate om dette med religion. Be om at de lytter til deg. Si at du er innstilt på å lytte til dem og.

Si at du gjerne vil fortelle litt hvordan ting er for deg. Og så forsøker du - så godt du klarer - å snakke om hvorfor du ikke ønsker å praktisere kristen tro. Det kan være lurt at du har tenkt igjennom dette på forhånd så du vet hva du skal si. Forklar samtidig foreldrene dine at det blir feil at du skal være et kristen bare for å gjøre dem glade, for da gjør du det ikke av rette motiver. Forklar dem at du er samme jenta selv uten troen. Og at hvis du skal ha et godt liv, så må de akseptere valget ditt og fortsatt være glad i deg selv om dere ikke deler samme tro.

Fortell også hvor viktig håndballen er for deg.

Forsøk å si mest mulig om deg selv og hva du føler/tenker, uten å klage eller kjefte på foreldrene dine (da er det størst sjanse for at praten blir rolig uten krangling).

Hvis det er vanskelig å si alle disse tingene så går det også an å skrive et brev til foreldrene dine? Eller kanskje kan du vurdere å ha en voksen som du stoler på med i samtalen?

Du kan også vise dem svaret mitt her til deg, eller artikkelen om religionsfrihet som er linket over. Den kan dere diskutere sammen.

Du finner enda flere gode tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine om vanskelige ting, i denne fine artikkelen vi har laget

Det å ha en religion er et stort, viktig og personlig spørsmål. Det kan derfor være lurt at du også snakker med noen andre voksne om dette. På den måten kan du få hjelp til å finne ut hva du vil si, eller du kan få støtte til å snakke sammen med foreldrene dine hvis det blir vanskelig å gjøre det alene. Kjenner du noen voksne som du stoler på og som er gode å snakke med? Enten i nettverket ditt (andre familiemedlemmer, foreldrene til en venn, håndballtreneren), eller noen som jobber med å snakke med ungdom (helsesykepleier på skolen/helsestasjon for ungdom)?

Noen ganger så reagerer foreldre dessverre veldig dårlig når de hører at barna deres ikke vil være en del av troen deres. Dette er mest fordi de er bekymret for deg, og er redd for at det ikke vil gå bra med deg uten troen. Hvis samtalen du har med dem fører til at det blir stor konflikt, eller du føler deg utrygg hjemme, så er det viktig at du oppsøker hjelp.Snakk med rådgiver på skolen eller helsesykepleier.

Jeg kjenner også til at noen har syntes at enkelte ting har blitt vanskelig etter at de har meldt seg ut. Hvis du skulle få det vanskelig på noe vis i framtiden, så er det greit at du vet at det finnes en frivillig organisasjon som kan hjelpe. Hjelpekilden kan kontaktes via nettsiden deres, og du kan også chatte med andre som har gått gjennom det samme via deres Snapchat-konto. Du kan også snakke med Røde Kors telefonen.

Jeg håper du får til å snakke med foreldrene dine slik at de skjønner hva som er viktig for deg. Lykke til!

Hilsen

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll - kompetanseteamet.no

i samarbeid med ung.no