Foreldrene mine behandler meg som om jeg ikke er blitt friskere.

Hei

Jeg blir imponert over hvor godt du har jobbet. 

Du beskriver noe som mange kan kjenne seg igjen i. På vei til å bli frisk fra spiseforstyrrelse er det ofte foreldrene som slapper minst av og tror barna er friske sist. Det er fordi de har vært så bekymret over tid og er redd for at spiseforstyrrelsen skal ta tak i deg igjen. 

I andre fase skal du gradvis ta over ansvaret selv for mat. Jeg tenker at foreldrene dine vil bli roligere når du har stabilisert deg på en sunn normal vekt. 

I siste fase kan dere sammen med BUP jobbe med hva dere som familie skal gjøre om du får et tilbakesteg eller tilbakefall. Hvilke tegn skal foreldrene dine se etter? Hva skal du se etter? Hvem skal gjøre hva om det blir et tilbakefall? Hvem skal du snakke med om du kjenner at spiseforstyrrelsen tar tak igjen. 

Om dere snakker om dette sammen så kan det hende at foreldrene dine klarer å slappe litt mere av og stole på at det er den friske delen av deg som ikke vil ha is ofte. 

Jeg forstår at du opplever dette som vanskelig, men du kan også prøve å se på det som omsorg. Foreldrene dine er bekymret for deg og vil deg bare vel. I ungdomstiden skal du og foreldrene dine være endel uenige som vil føre til diskusjoner dere imellom. Jeg ser at det er vanskelig at de snakker som om du skal bli lik den du var når du var ti år. Det er ikke sikkert du vil bli slik. Mest sannsynlig vil du endre deg. Likevel kan det hende at det henger igjen litt fra spiseforstyrrelsen som styrer deg når du sier nei takk til is og sjokolade. Det er også sunt å kose seg iblant. Du kan for eksempel si at du skal kjenne etter når det er deg og når det er tanker fra spiseforstyrrelsen som ikke gir deg lov til å spise søtsaker. 

Husk at det er helt vanlig å bli lei av foreldrene sine og kanskje spesielt etter FBT-behandling. Du har hatt foreldrene dine tett på deg over tid og da er det naturlig at du blir ekstra lei av dem. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier