Jeg skal slutte som assistent, og føler at jeg mister "barnet mitt"...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Når man jobber med mennesker er det naturlig at man knytter bånd. Her har du jobbet med en liten jente, og blitt veldig nær både henne og familien hennes. Når du nå skal slutte og overlate henne til en annen, så blir det en sorg for deg, det er naturlig. 

Etter hvert som man jobber med mennesker som vil man få et mer profesjonelt forhold til de menneskene vi hjelper. Vi bryr oss om, men blir ikke glad i de på samme måte som folk utenfor jobb. Dette er noe man lærer seg med tiden. Uansett hvor profesjonell man blir, vil det alltid være enkelte som kommer under huden på en, og som man "vil ta med seg hjem"

Du har lov til å være lei deg, og du kan si det både til sjefen din og til foreldrene hennes. Samtidig må du forsøke å tenke positive tanker. For eksempel at det er flott at den assistenten som skal overta skal begynne allerede neste uke. Det er jo supert! Da har du mulighet for å lære opp den nye til å bli like god som deg. 

Det er viktig at fokuset ditt er å få en god relasjon til den nye, slik at dere kan samarbeide i starten til det beste for jenta. Om du er sjalu og ikke klarer å ha noen god relasjon med den nye, vil jenta merke det og det vil gå utover henne. Altså er det veldig viktig for både deg og jenta at du er blid og hyggelig, raus og hjelpsom med den nye.

Videre tenker jeg at du kan undersøke muligheten for å kunne være barnevakt, avlaster eller liknende for jenta. Mange har slike småjobber ved siden av studier. Det er selvfølgelig bare mulig om du skal studere i nærheten :-)

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no