Ble jeg utsatt for et overgrep og bør jeg fortelle psykologen om det?

Hei!

Vi er to som svarer på spørsmålet ditt, en spesialist i sexologisk rådgivning og en jurist.

Det er leit å lese at dette skjedde med deg, og vi håper at det går bra med deg.

En voldtekt kan være mer enn at noen ved vold eller truende oppførsel tvinger en person til seksuell omgang. Hvis noen har seksuell omgang med en person som er «bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen», er det også en voldtekt. Dette står i straffeloven § 291. Hvis du var så full at du i realiteten var ute av stand til å si nei, så kan det altså regnes som en voldtekt.

Om det du opplevde var en voldtekt eller ikke er noe politiet, og eventuelt domstolen, må vurdere hvis du velger å anmelde saken.

Mange opplever skyld og skam etter å ha blitt utsatt for et seksuelt overgrep. Noen klandrer seg selv for at de ikke turte å gjøre mer motstand, sa nei tydelig nok, for at de drakk for mye eller for at de flørtet med personen tidligere på kvelden. Det er viktig at du er klar over at det aldri er din skyld hvis noen tvinger seg til seksuell kontakt eller utnytter deg. 

Mange som opplever det du har opplevd, synes det hjelper å snakke med noen om det som har skjedd. Vi anbefaler deg derfor å snakke med psykologen om dette. På denne måten kan du få støtte og hjelp til å bearbeide det du har blitt utsatt for. Da kan du også få mulighet til å sette ord på tanker og følelser og du vil få gode innspill som kan hjelpe deg videre.

På lik linje med annet helsepersonell, har psykologer taushetsplikt. Når man har fylt 16 år kan psykologen som hovedregel ikke gi informasjon til foreldrene dine uten ditt samtykke. Det finnes likevel noen unntak fra dette. Hvis opplysningene som kommer fram er alvorlige, for eksempel at man er til skade for seg selv eller andre, kan psykologen være pliktig til å gi noen opplysninger til foreldre. Dette fordi foreldre skal få nok informasjon til å kunne ivareta sitt foreldreansvar når ungdommen er under 18 år. Hvis du merker at dette gjør deg usikker når du snakker med psykologen, så synes vi at du bør si at du tenker på dette og ønsker å vite hva foreldrene dine kan få vite fra psykologen.

Du kan også ta kontakt med hjelpetjenester anonymt og få støtte og råd om hva du kan gjøre. For eksempel kan du kontakte Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte på telefon 800 57 000, eller Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111 eller på deres chat.

Vi håper dette er til hjelp for deg og vi ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS) og juristen, ung.no