Jeg har mista min aller beste venn (typen)

Jeg har mista min aller bestevenn som var typen min. Jeg har ingen andre nære ekte venner da når han var min ekte, så da er jeg jo aleine. Og det gjør ordentlig vondt. Jeg vil bare gå tilbake, og kunne være sammen med han ihvertfall en dag til, for å ha et siste kyss, en siste klem og kunne tulle sammen. Vi er venner nå sier han, men han er så care mot meg. Han sa han ville være aleine å ikke skulle ha noen som brydde seg mye om han som han skulle bygge om selvtilliten sin. Betyr det da at vi kan bli sammen seinere? Eller betyr det at han slo opp for godt? Alt er bare han, han er livet mitt. Jeg bare tenker på alle minnene vi har, og om ting vi gjorde på det og det stedet. Når jeg ser stedene vi noen gang har vært på og laget minner på så begynner jeg bare å gråte og å savne han. Jeg vil bare om han mente vi kunne bli sammen igjen senere, og om han savner meg. Det blir for dumt å spørre han tror jeg.