Dårlig samvittighet, hvordan endre tankegang?

Hei!

Du forteller at foreldrene dine er skilt og at de har et skikkelig dårlig samarbeid. Pappa er sur på mamma. Han betaler barnebidrag som kreves inn av NAV og han "klager" over dette til deg. Dette gjør at du får dårlig samvittighet overfor pappa.

På familievernkontoret treffer jeg mange barn og ungdommer med foreldre som ikke er venner og som også kan snakke stygt om hverandre. Jeg får høre hvor forferdelig vondt og vanskelig dette oppleves for ungdom som er glad i både mamma og pappa. Det er dessuten vanskelig å bli blandet inn i ting som har med økonomi å gjøre fordi det er lite du kan gjøre med dette. Du blir bare bekymret og lei deg.

Hvis NAV krever inn penger fra pappa, så er det gjort en grundig vurdering av hvor mye han skal betale ut fra hvor mye han tjener. Det har blitt tatt hensyn til at han skal sitte igjen med nok til seg selv. Selv om pappa kan si noe annet, så er det ikke urimelige beløp som kreves inn. Dette er heller ikke beløp som mamma eller pappa kan bestemme så lenge de har valgt å gjøre det på denne måten.

Hvis det er mulig, så kan du snakke med pappa om hvordan det er for deg at han er så sur på mamma. Du kan be ham om å ikke snakke med deg om dette fordi du er glad i begge og du blir trist av å høre på det. Du kan også be om at de ordner opp i det økonomiske uten å snakke med deg om det. Hvis du ikke kan snakke med pappa, så vil jeg råde deg til å snakke med en annen voksen du har tillit til. Det kan være en i familien eller kanskje helsesykepleier på skolen?

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)