Jeg brukte penger jeg fikk av foreldre på rusmidler, tenker mye på det

Hei,

Så bra du skriver til oss når du strever med å komme videre fra dette.

Det å angre på noe er aldri en lett følelse. Vi har så lyst til å dra tilbake i tiden og endre avgjørelsene våre noen ganger, men så går ikke det.

Den eneste veien videre er egentlig å forsøke akseptere at det som har skjedd har skjedd. Det eneste du har kontroll over nå er valgene du tar for deg selv og dine ting i dag og i fremtiden.

Det kan hende at det vil hjelpe deg å snakke med foreldrene dine om det. Kanskje har du ikke lyst til å fortelle akkurat hva du har brukt pengene på, men å i alle fall få sagt at du har brukt dem opp og på noe annet enn det som egentlig var tanken.

Du skriver kanskje at de allerede vet det, men tror du det kunne være en ide å snakke med dem om at du synes dette er vanskelig å slippe? Det er kanskje også mulig å snakke om at du har brukt det på noe du vet de ikke ville likt, eller at du heller ikke opplever du har fått noe annet bra med pengene i alle fall?

Det kan hende de blir skuffet og lei seg, men det kan også hende de forstår at du ikke brukte det slik de tenkte. Det er en av "farene" ved å gi bort penger, spesielt kanskje til unge mennesker, at det ikke er sikkert de brukes på det den som gir tenker.

Hvordan de kommer til å reagere er ikke så lett å vite på forhånd, og du må kanskje akseptere hva enn slags reaksjon du kommer til å få.

Samtidig tror jeg også det er viktig at du forsøker tilgi deg selv. Det er noen ganger det vanskeligste. Hvis foreldrene dine aksepterer at du har brukt opp pengene og ikke på det det var tenkt til så kan det fremdeles være sånn at dette er vanskelig for deg.

Forsøk å vær litt snill med deg selv. Det er viktig å tenke over valgene våre og hva vi gjør av gode eller dårlige ting for oss selv og våre liv. Det kan vi lære av. Men om du klandrer deg selv svært mye kan det bli veldig vondt og vanskelig for deg.

Du fikk mange penger i ung alder og gjorde som du gjorde. Du skulle ønske du gjorde noe annerledes nå, men det at du gjorde denne feilen betyr ikke at du er verdens verste menneske. Det betyr egentlig bare at du er et menneske. Vi gjør feil, vi angrer, vi sårer noen ganger de vi er mest glad i og som er mest glad i oss.

Når det nå er som det er, hva har du lært av dette? Om deg selv og familien din? Hva kan du legge fra deg i fortiden og hva kan du ta med deg i fremtiden av det som har skjedd?

Jeg håper også du har fått hjelp og støtte med rusmiddelmisbruket hvis du har behov for det. Det kan være ekstremt tøft å slutte eller kutte på egenhånd, og om du kjenner mye skam og anger så kan det også være en trigger for å havne tilbake i dårlige eller skadelige vaner. Ikke la det bli sånn med dette.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no