Det er vanskelig hjemme, tenker på å flytte når jeg fyller 18 år

Jente, 17

Hei, jeg blir 18 i juni. Og vil gjerne flytte fra tantas familie. Det er tanta mi, hennes han, en gutt på 20 og 16 år meg og en katt som bor sammen. Jeg flyttet til dem 2 år siden når mamma flyttet tilbake til Ukraina og jeg ble her. Jeg føler at min psykiske helse blir dårligere, jeg mister konsentrasjonen, blir enklere irritert, mere emosjonell ustabil, har dårligere søvn og er mindre interessert i ting jeg liker. Jeg sliter også med å kommunisere med familie og kan ikke fokusere på lekser hjemme. Det er ofte jeg hører krangel hjemme, hvor det ofte er noen som skriker. Det er vanskelig å sovne pga tyne vegene, ørepropper hjelper lite. Jeg vil gjerne få tips om hvordan jeg bør kommunisere med familien, når jeg føler at de hører ikke på meg. Og kanskje finne mer ut om jeg kan be NAV om hjelp med å finne en leilighet. Er det enklere å finne leilighet for en eller to personer? Burde jeg fortelle situasjonen til NAV eller bare be hjelp med leiligheten?

Svar

Hei

Det er en del ting som skal være på plass før man kan flytte. Man må ha et sted å bo, penger til leie og også penger til å dekke utgifter.

Mange bor jo hjemme en stund etter at de har fylt 18 år. Foreldre har også ansvar for å forsørge barna sine. Jeg vet ikke hvordan moren din følger opp dette når hun bor i Ukraina.

Det er flere ting du kan undersøke:

Kanskje du kan søke om borteboerstipend fra Lånekassen. Man kan få det hvis det er forhold hjemme som gjør at man må flytte ut.

Det er tre grunner til at man skal kunne få borteboerstipend:

Du kan bare få borteboerstipend hvis

det er 40 km eller mer mellom hjem og skole, eller
du bruker tre timer eller mer om dagen på å reise til og fra skolen, eller
det er særlige forhold i hjemmet som gjør at du ikke kan bo der

2. NAV, som du tenker på selv.

Unge som må flytte ut men strever med økonomien, kan også få hjelp fra NAV. Det finnes ulike støtteordninger man kan ha krav på. Kontakt dem og be om en veiledningstime. De har egne ansatte som jobber med unge voksne. Sjekk ut NAV sine nettsider for mer info om hvor du tar kontakt. Da kan du spørre om de kan hjelpe deg med å se etter leilighet. Vanligvis er det sånn at man må gjøre mest mulig selv.

Fortell gjerne NAV om situasjonen din. Det er fint for den du snakker med i NAV, så de bedre kan forstå situasjonen din.

3. Hva kan du gjøre selv?

Du kan begynne å se etter hva som finnes til leie der du bor. Da kan du søke ulike steder, som finn.no. Du kan se etter ulike løsninger, som hybel eller kollektiv. Det finnes utleieboliger for en og flere personer. Det kan jo være fint å samarbeide med noen om du kjenner noen som også skal flytte. Det å ha en jobb kan også være veldig fint. Du kan jo søke etter det også.

4. Kan familien bidra?

Det er vanlig å forsørge barna sine til de er ferdig på videregående. Barneloven sier at foreldre har plikt til å forsørge barna sine til de er 18 år. Barneloven bestemmer også at dersom du etter at du har fylt 18 år vil 'fortsette slik skolegang som må regnes som vanlig', har du krav på bidrag inntil du har avsluttet skolen. I praksis betyr dette at du som hovedregel har krav på å bli forsørget til du har avsluttet videregående skole, hvis det ikke er urimelig ut fra dine foreldres økonomiske stilling. Finnes det noen mulighet for hjelp fra familien din?

5. Undersøke andre tilbud.

Finnes det noen tilbud til ungdom der du bor? Oslo har for eksempel et tilbud som heter Ungbo. Er det noe lignende der du bor? Søk gjerne opp om det finnes noen tjenester som jobber med ungdom.

6. Snakk med familien din

Kan noe gjøres så det blir bedre der du bor? Du kan snakke med dem og fortelle at det er vanskelig sånn det er nå. Er det noe som kan gjøres?

7. Hvis det er vanskelig hjemme så husk at du kan ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge.

Som du forstår er det litt å undersøke. Det er bare å ta kontakt og undersøke ulike muligheter.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 5.4.2025