En stor del av meg vil tilbake til diagnosene og gråten.

Jente, 16

Hei, jeg er en jente på snart 16 år som trenger råd. Jeg pleide å gå til BUP, for og fikk stilt diagnosene "blandet angst og depressiv lidelse" og "atypisk anoreksi". Det vil jo da basically si at jeg ikke var syk nok til å få ekte diagnoser, men jeg fikk jo uansett behandling. Jeg sluttet offiselt hos BUP for et par måneder siden, etter å ha gått dit i nesten ett år. Jeg går nå til 13-20, som er et lavterskel samtaletilbud for unge. Og jeg hadde det ganske bra en stund, for jeg har jo ingen diagnoser lenger. Men jeg har fortsatt en stor del av meg som vil tilbake til diagnosene, tilbake til å gråte 24/7, spise nesten ingenting, spy når jeg føler jeg har vært usunn, gråte av angst hver gang noe skjer og gå rundt og være suicidal. Idag f.eks. spiser jeg lite. Men jeg vet da faen hvorfor, og en annen del av meg vil jo at jeg skal leve et sunt liv osv. Men derfor føler jeg at jeg kjemper en konstant kamp inni meg, og det er ærlig talt jævlig slitsomt. Hva bør jeg gjøre? Takk på forhånd

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om dette. Det er en viktig refleksjon du gjør ved å tenke over hvorfor du har det sånn og kjemper den kampen.

Det er ikke uvanlig at en del av deg savner "den syke delen". Det kan være at du savner følelsen av kontroll, av å få sympati, empati, støtte, at noen tok deg på alvor, følelsen av å være viktig, slippe ansvar - det kan være mye å savne ved det å være syk. Tenk igjennom hva det handler om for deg.

Lag gjerne en liste med fordeler og ulemper ved både syk og frisk.

Når du har gjort det, forsøk å gi mest næring og energi til den delen av deg som ønsker å være frisk og leve et sunt liv. Tenk over hvilke valg i livet du tar som er en investering i en god fremtid, en frisk kropp og sinn.

For å gjøre alt dette litt lettere for deg, vil jeg anbefale å snakke med noen, sortere litt i alle disse kaotiske tankene. Kanskje helsesykepleier /psykisk helsearbeider på skolen kan være en god samtalepartner?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 29.5.2022