Jeg kan noen ganger få tanker om at jeg "savner" å være syk, skammer meg

Hei.

Mange kan få tanker om at de “savner” å være syk, som du skriver her.

Det er ikke automatisk sånn at du blir syk igjen bare fordi du kan kjenne at du savner det når andre snakker om det, eller det kommer opp.

Her tror jeg nok du er mer redd for at det kan skje, enn at det er så realistisk at det skjer.

Det som kan være nyttig er å kjenne etter akkurat hva det er du kan savne. Kanskje det kan fortelle deg noe nyttig om hverdagen din nå, og både om det er noe du kjenner du mangler, eller noe du kan lære om hvordan du hadde det.

Flere kan ha det som deg, at det er noe ved det å være syk de savner, selv om de egentlig logisk heller har lyst til å ha det bra.

Hvorfor er det sånn?

Det kan skyldes flere ting. Kanskje er det noe ansvar du ikke hadde da du var syk, eller kanskje var det noe med hvordan andre behandlet deg på som du tross alt likte eller savner nå?

Selv om du ikke opplever tiden din som syk som postivit, så er det stort sett alltid også noe positivt i vanskelige perioder, eller i alle fall noe vi kan lære om oss selv om hva vi trenger.

Det betyr ikke at du skal grave deg ned i å tenke på hvordan det var, eller overtenke på om det du opplevde var positivt. Men spør deg selv når du kan kjenne på det savnet, hva handler det om?

Kanskje du kan snakke med noen om det, eller skrive om det, for å få sortert og bearbeidet det?

For kanskje er det noe du savner, som du kan få i en frisk og friskere versjon nå som du har det annerledes?

Eller kanskje er det noe du savner, som egentlig ikke er så bra, og som du trenger plassere mer ordentlig der det hører hjemme i fortiden?

Det kan nemlig også være en del av det som var sykt hos deg, som savner det. Det er ikke farlig i seg selv, men det kan være lurt å kjenne igjen når slike tanker dukker opp, og hva de handler om.

Det å få følelser og tanker, positive og negative, når du hører om andre eller tenker på fortiden din er ikke i seg selv farlig. Hjernen kan tenke på alt mulig rart, og den skaper naturlig tanker hele tiden.

Minn deg selv på at følelser og tanker kommer og går, og at de ikke er farlige. Det er sånn sett ikke noe farlig å bli “trigget” slik du beskriver det her.

Så lenge du kjenner igjen hva det er, og minner deg selv på at du dypest sett har det bedre nå og ikke ønsker dra tilbake, så er det ikke farlig å kjenne savnet eller ha en tanke.

Når du blir redd så handler nok det om at du ikke har lyst til å bli syk igjen eller ha det dårlig, og det er veldig naturlig. Men det å ha det bra og være frisk betyr heller ikke å alltid være glad, eller bare tenke hyggelige ting hele tiden.

Alle følelser er naturlige og vanlige, og vil komme og gå, også når du har det stort sett bra.

Jeg håper dette beroliger deg, og ønsker deg lykke til videre. Jeg legger også ved noen artikler og lenker til deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?

Trenger du noen å snakke med?