Det er startet undersøkelse i barneverntjenesten. Bør jeg være redd?

Hei,

Takk for at du skriver til oss. Jeg skal prøve å svare deg så godt jeg kan.
Du skriver at det ikke er normalt å bli sendt til barnevernet. Vel, det er ikke så unormalt heller. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding må de avgjøre om den skal henlegges eller gå til en undersøkelse. Det høres ut som bekymringsmeldingen naboene har sendt har gått til en undersøkelse, for en undersøkelse i barneverntjenesten varer i tre måneder.

Hva er du redd for?
Den samtalen du skal ha med barneverntjenesten skal hjelpe deg å få det bedre - og det blir viktig for barneverntjenesten å høre hva du tenker, føler og opplever. Og mye av det har du skrevet i spørsmålet ditt til oss.

Hva er egentlig det verste som kan skje om barneverntjenesten får en melding om dere?
Det høres for meg ut som om det er temperatur hjemme, og at dere ikke har det optimalt. Kanskje dere ikke ser det selv? Kanskje et aggressivt hjemmeklima har blitt det vanlige... Og kanskje det ville vært ok for dere å få noen utenfra til å hjelpe dere å sortere hvordan dere kommuniserer med hverandre.

Tenk litt på hvordan dere har det hjemme, og prøv å fjerne deg fra tanken om hvem som har skylden. Har dere det bra? Er du tilfreds og fornøyd? Er det et snev av sannhet i naboenes uro?


1. Er jeg slem og er det noe galt med meg?

Det kan jeg ikke svare på. Tenk litt på hvordan dere har det hjemme, og prøv å fjerne deg fra tanken om hvem som har skylden. Har dere det bra? Er du tilfreds og fornøyd?

2. Er det normalt å få klager fra naboene pga dette?

Det er ganske vanlig, og det er egentlig ganske bra - for barnevernet skal verne barnet. Barneverntjenesten har myndighet til å foreslå tiltak hjemme, og i de aller fleste tilfellene er det nettopp der hjelpen foregår - i hjemmet. Barn skal primært hjelpes der de bor.

3. Hva kan jeg si til barnevernet for at de skal skjønne at mamma og pappa ikke gjør noe galt?

Sannheten.

4. Kommer jeg noen gang til å komme meg over dette, fordi jeg føler meg som et helt skada barn egt…?
Jeg aner ikke om du er et skadet barn, og vet heller ikke helt hva du legger i det begrepet. Hvis du ER skadet; hvem eller hva har skadet deg? Og hvis du er skadet, ville det ikke vært ok å få hjelp?
Om du er skadet eller ikke - ja, dette vil du komme deg over. Barneverntjenesten skal lage en konklusjon, og derfor er det så viktig at du forteller sannheten, og at du forteller alt. Hvis du er bekymret for ikke å kommer over dette, er det viktig å også fortelle DET.

Du føler deg slem, men det er ikke min oppfattelse av det. Du spør om hva du kan gjøre - og hvis bekymringsmeldingen er sendt, så kan du ikke gjøre så mye - med det. Men du KAN gjøre noe med hvordan du snakker til foreldrene dine, og du KAN be om en samtale med dem; fortelle dem hva du føler, hva som gjør at du sier "hold kjeft" til dem. Du kan også invitere dem til å si hva DE tenker om deg, og måten du oppfører deg på.

Kanskje det oppleves litt voldsomt for deg å arrangere, og det er derfor vi i Norge har familievernkontorer - de kan mekle, og hjelpe familier å finne gode løsninger for å roe ned hjemme, og skape større grad av harmoni. Kanskje også DET er vanskelig for deg å få til - og derfor kan det være supert om barneverntjenesten kommer inn, og ser på løsninger, for det er mye mulig at en løsning kan være at dere, som familie finner ut hvordan dere vil ha det sammen.

Du er redd, men jeg tror ikke du trenger å være det.
Foreldrene dine slår ikke. Barneverntjenesten vil hjelpe.

Dette vil gå bra :)

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet