Spørsmål og svar

Jeg kjenner ikke igjen meg selv

Jente, 19

Hei! Jeg fikk diagnosen Asperger for to år siden, og har egentlig vært veldig rolig i forhold til det, men i tillegg gikk og går jeg på antidepressiva. Nå som jeg prøver å trappe ned, merker jeg asperger-trekkene mye sterkere og jeg vet nesten ikke hvem jeg egentlig er lenger. Medisinene har hjulpet mye, men jeg vil se hvordan jeg fungerer uten. Til nå, ikke så bra fordi jeg blir mye raskere sliten, får kortere lunte og tåler sosiale sammenhenger enda dårligere enn det jeg gjorde med medisinene. Jeg tror jeg ikke har innsett før nå at diagnosen faktisk har mer å si enn det jeg har tenkt, men som forstått, ikke skjønt det selv. Nå skulle jeg bare ønske jeg ikke var sånn, og kunne holde ut mye lengre som andre. Jeg fester ikke, drikker ikke og orker nesten ingenting. Jeg føler meg så ubrukelig i alt, fordi jeg er ikke der for mine nærmeste som jeg skulle ønske - jeg orker jo ikke! Men jeg vil ikke være sånn, BUP har jeg vært i flere omganger uten nytte, så hva gjør jeg nå? Skolen vet.

Svar

Hei!

Jeg forstår det er overveldende for deg akkurat og at du har mange tanker knyttet til hvem du er.

Jeg syns du viser god forståelse av hva som skjer med deg og at det kan kjennes skummelt ut å ikke føle at man er seg selv.

Det er bra at skolen er involvert og vet hvordan du har det og hva som er dine utfordringer. Mitt beste råd til deg er å ha en dialog med legen som følger deg opp i nedtrapping av antidepressiva. Det å merke endring og å få økte symptomer når man slutter med medisinen kan tyde på at medisinen har hatt effekt og så blir det legen som sammen med deg må vurdere om du skal trappe ned ytterligere eller kanskje fortsette med medisin. Dette kan legen din hjelpe deg med.

Videre er det slik at mange med asperger strever i sosiale situasjoner fordi de tar inn mange inntrykk og at man kanskje overkompenserer for å få til et samspill med andre. Dette blir naturlig nok slitsomt og kan påvirke vår funksjon.

Jeg forstår at du har vær i BUP flere ganger og at du ser for deg en annen type oppfølging nå. Da vil jeg anbefale deg å be om henvisning til nevropsykolog hos fastlegen din. Det er også mange kommuner eller helseforetak som har mestringskurs slik at man kan bli kjent med seg selv og sine utfordringer gjennom å møte andre som har tilsvarende utfordringer.

Videre vil jeg råde deg til å si fra til dine nærmeste at du ikke føler deg helt som deg selv for tiden og at du ikke har så mye å gi. Kunne det være en mulighet? Ved å si fra så får de rundt deg vite hvordan du har og da kanskje de også vil forvente mindre av deg.

Du er ikke ubrukelig – du gjør så godt du kan og du har noen utfordringer som kanskje ikke de rundt deg har og det er ikke din skyld.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg.

Alt godt,

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 10.2.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål