Verden er ikke sånn jeg hadde tenkt

Hei,

Takk for at du deler tankene og følelsene dine med oss i ung.no. Det er mange som kan kjenne seg igjen i det du skriver.

Det å vokse opp og bli bevisst på mye av det som skjer i verdenen kan være fryktelig vanskelig å forholde seg til.

Det er også veldig normalt å føle at de voksne ikke er like voksne som en hadde tenkt. Hvis du ser for deg en løk som har mange lag, så kan du tenke deg at når en er "voksen" forvandles man ikke til noe annet, men heller er alle de lagene som reflekterer alle alderne våre. Det siste laget ditt er som 20 åring, men du bærer med deg laget der du var 5 år og 15 år og. Dette er på godt og vondt.

Verden har enorme utfordringer, både når det gjelder krig og klima. Det er store bekymringer som vi ofte ser reflektert i nyhetene. Det å erkjenne at det er vonde ting i verdenen vi ikke kan kontrollere, samtidig som vi lever vårt eget liv etter beste evne, er en kunst. Mange mister motivasjonen, og ønsker å koble seg helt av. Jeg forstår godt at du blir overveldet.

Siden vi vet at dette opplever veldig mange unge voksne, tenker jeg det vil være nyttig for deg å snakke med noen andre om hvordan du har det. Det er mye hjelp i det å ikke føle seg alene. Har du noen venner, studiekamerater eller kollegaer du kan snakke med?

Jeg vil også råde deg å proporsjonere inntrykkene. For noen hjelper deg å skjerme seg fra nyheter i perioder for å fungere bedre i hverdagen. Det å jobbe med å flytte fokuset på andre ting kan hjelpe deg på sikt.

Kanskje du kan skrive ned hva du tenker er gode verdier i livet ditt som du ønsker å ta med deg videre. Hva drømmer du om, hva er dine sterke sider, og hvem vil du ha med deg "på laget"? Det å fokusere på egne mål og ting du kan gjøre noe med, vil gjøre at du får det bedre. Husk at du har frihet til å velge hvordan du vil leve og hvor du vil legge inn en innsats som kan utgjøre en forskjell.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Sender deg varme tanker. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no