Jeg hater å være muslim i Norge

Jente, 15

Jeg hater å være muslim i Norge. Jeg har i tillegg NULL fysisk eller psykisk støtte, jeg har bare en psykolog, men hun bare sier "du må akkurat, på en slags måte.. Asså.. Det høres feil ut, men du må akseptere det". Aksepterer hva da? At lærere klare ikke å støtte meg, jeg hater rasister og alle som ser at det skjer og ikke sier noe om det. Selv om jeg skal ikke hate, og jeg skal være hyggelig og tilgivende. Så hater jeg de fortsatt så mye. Jeg burde kanskje få hjelp pga hatet mitt, men hatet mitt burde bli validert. Jeg hater barnevernet og, jeg har hatt dårlig opplevelser, men hver gang jeg sier det må folk alltid si "ja men de har prøvd sitt beste". Jeg bryr meg ikke, jeg vil bare bli validert. Mamma kan ikke hjelpe meg, hun har ingen makt til å gjøre det, lærere prøver, men de kan ikke, broren min kan ikke fordi han er med PPT. Jeg føler meg så hjelpeløs rett nå, jeg håper at alle rasister føler på den smerten jeg gjør, at barna deres opplever det også. Allah er den barmhjertige.

Svar

Hei,

Hat er en følelse man ikke bør gå rundt å kjenne på. Hat er kanskje mest skadelig for den som føler det. Når det er sagt er det en følelse som er ganske vanskelig å bli kvitt når den først har satt seg.

Du sier at du har en psykolog, og det er i utgangspunktet bra. Dersom du føler at psykologen din ikke er til hjelp har du mulighet til å be om å få en ny. Dessverre er det ikke alltid det lar seg gjøre, men uansett bør du prøve å finne ut av hvordan psykologen kan hjelpe deg.

Det er også sånn at skolen har plikt til å sørge for at alle elevene har et godt og trygt læringsmiljø, det står i opplæringslova. Det kan du lese mer om på Antirasistisk Senter sin nettside for skolen, aldrimer22juli.no.

Siden det er skolen sitt ansvar er det også viktig at skolen får vite om at du blir utsatt for rasisme. Det hender at lærere ikke får sånt med seg, selv om det skjer rett foran dem. Noen ganger er det rett og slett fordi det er for mye de skal passe på. Noen ganger tror man kanskje at det ikke er så farlig siden ingen reagerer. Hvis du ikke vil si fra til læreren kan du si fra til en annen ansvarlig voksen, for eksempel helsesykepleier, sosiallærer eller andre voksne du stoler på.

Det er også lurt å ha allierte. Dersom du ikke har venner som støtter deg kan du prøve å finne en organisasjon som jobber mot rasisme og diskriminering.

Hvis du bor i nærheta av Oslo finnes det flere, for eksempel Antirasistisk Senter sin ungdomsavdeling Agenda X. Dersom du bor et annet sted i landet kan du høre med biblioteket, kommunen eller skolen om de vet om noen slike organisasjoner i nærheta.

Håper noe av dette er til hjelp, lykke til!

Hilsen Antirasistisk Senter i samarbeid med ung.no

Besvart: 11.2.2025