Jeg liker en jente fra annen kultur, hva hvis hun ikke liker meg tilbake?

Gutt, 18

Hei. I min forrige kommentar svarte dere ikke helt på det jeg lurte jeg skrev jeg liker en jente men vi hat nesten aldri snakka sammen og hun har bare fellesfag. Jeg prøvde å adda henne på snap men hun adda ikke tilbake. burde jeg begynne å tekste henne eller? Og hvor ofte og jeg spurte henne før har du lov til å date en fra annen kultur hun sa ja men i min kultur er ikke det lov med mindre hun er fra samme land som meg, foreldre hennes bryr seg ikke om hvor jeg er fra bare at jeg er en muslim som henne, men min kultur er ikke det lov hva skal jeg gjøre. Hva om jeg blir kjent med henne og bestemmer meg for å spørre henne på date og hun sier nei hva skal jeg da, det blir flaut og kleint og alt det der

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver igjen, det er bra, nå skjønte vi enda mer av situasjonen din. Jeg skjønner at dere kjenner hverandre litt siden dere har snakka sammen. Og siden hun ikke har adda deg på Snap, så kan du prøve å tekste henne i stedet. Kanskje hun er litt forsiktig med hvem hun legger til på Snap, sånn generelt. Det er ikke så lett å si akkurat hvor mye eller hvor ofte du skal tekste, det kommer jo an på om hun svarer deg. Men siden du allerede har snakket med henne om familien hennes, om hun får lov å date en fra en annen kultur, så kan du jo være litt direkte med henne også. Gi henne et komplement og si at du har prøvd å legge henne til på Snap og at du vil tekste litt. Om hun ikke svarer eller sier at hun ikke er interessert i det, så må du bare respektere hennes ønske. Det er skikkelig flaut og kleint, men da har du hvert fall prøvd og det viser at du er ganske modig og tøff da!

Som vi skrev i forrige svar, så er det veldig forskjell på familier fra ulike kulturer, noen får lov å date den de vil, mens andre får ikke det. Det er trist å høre at din familie er streng på dette. Da er det helt vanlig å bli lei seg og frustrert, spesielt om man er forelsket i en som familien ikke godtar.

Du er 18 år og gammel nok til å bestemme dette selv, men det er likevel vanskelig å "gå imot" familiens ønsker. Menge velger derfor å holde forelskelse og forhold skjult en god stund, til de er helt sikre på at de har funnet den rette, før de forteller familien om det. Det kan være ganske slitsomt i lengden å holde på hemmeligheter og finne unnskyldninger, og ikke dele en av de største gledene, som jo forelskelse er, med familien sin.

Andre velger å ta opp temaet tidlig, og prøve å få foreldrene til å forstå mer av hvordan det er å være ung og forelsket, og hvordan de begrensingene de legger for deg påvirker hvordan du har det. Hvis du ikke har prøvd å snakke med foreldrene dine om det før, så vil jeg oppfordre deg til å gjøre det. Se artikkelen jeg har lagt ved om foreldre som ikke forstår. Kanskje har du noen andre i familien din eller en god venn, som du stoler på, som kan være med deg når du skal ta dette opp.

Jeg ønsker deg lytte til!

Hilsen minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no

Besvart: 2.5.2022