Hvorfor kunne jeg ikke bare vært homo, ikke trans i tillegg?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det aller enkleste hadde vel vært å være hetero og cis, så hadde du sluppet å komme ut som noe som helst. Men der er du ikke. Og jeg tenker at det ikke er et valg du gjør, det er noe du er.

Jeg forstår at du synes det er vanskelig. Derfor kan det være smart å begynne en plass. For eksempel med en bestevenn, eller mamma, eller en søster. Så kan den personen si det til en eller to andre, og sånn sprer deg seg som ringer i vann. Du må ikke fortelle det til alle selv, men du må gi samtykke til de du forteller det til, at de kan fortelle det videre.

Ofte går det bedre enn forventet. Mange har ant at det var noe, uten helt å vite hva, og så bekrefter du egentlig bare mistanken.

Det er når du er åpen om deg selv, kan være deg selv, at du blir tryggere i uttrykket og finner ut om eller at dette er det rette for deg. Derfor er også en del av behandlingen av kjønnsinkongruens en "real life test", altså at du lever det livet som den du er, ikke den du var født som.

Det er fint å snakke med noen om det som opptar tanker og følelser. Snakk med helsesykepleier på skolen din, så kan dere finne ut om det er behov for å gå videre med fastlege og psykiatrien.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)