Hva om jeg ikke liker navnet jeg velger?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg tror kanskje du har fått svar på dette gjennom to andre spørsmål her på siden. Derfor kopierer jeg inn de to andre svarene her.

1.

Det aller enkleste hadde vel vært å være hetero og cis, så hadde du sluppet å komme ut som noe som helst. Men der er du ikke. Og jeg tenker at det ikke er et valg du gjør, det er noe du er.

Jeg forstår at du synes det er vanskelig. Derfor kan det være smart å begynne en plass. For eksempel med en bestevenn, eller mamma, eller en søster. Så kan den personen si det til en eller to andre, og sånn sprer deg seg som ringer i vann. Du må ikke fortelle det til alle selv, men du må gi samtykke til de du forteller det til, at de kan fortelle det videre.

Ofte går det bedre enn forventet. Mange har ant at det var noe, uten helt å vite hva, og så bekrefter du egentlig bare mistanken.

Det er når du er åpen om deg selv, kan være deg selv, at du blir tryggere i uttrykket og finner ut om eller at dette er det rette for deg. Derfor er også en del av behandlingen av kjønnsinkongruens en "real life test", altså at du lever det livet som den du er, ikke den du var født som.

Det er fint å snakke med noen om det som opptar tanker og følelser. Snakk med helsesykepleier på skolen din, så kan dere finne ut om det er behov for å gå videre med fastlege og psykiatrien.

2.

Hei.

Det å velge seg et nytt navn kan være vanskelig, og noe du må tenke nøye gjennom. Når du har skiftet navn i folkeregisteret så kan du i utgangspunktet ikke skifte igjen før det er gått 10 år.

Det er kanskje ikke en dum ide at du forteller det til foreldrene dine først, og så kan de være med deg å tenke. De kan komme med forslag og så kan du kjenne på hvordan det ville være.

Du kan også lage deg en liste over navn du liker, og som du tenker at du kunne hete. Noen velger seg navn som ikke sier med en gang hvilket kjønn du er, altså kjønnsnøytrale navn, mens andre velger seg en guttenavn du ikke er i tvil om, litt for å fjerne seg fra jentenavnet du hadde. Atter andre igjen velger et navn som kan ha den samme forbokstaven som det du hadde, eller som er guttevarienten av det navnet du hadde som jente.

Det hjelper å snakke med noen om det som opptar tanker og følelser. Ta kontakt med helsesykepleier på skolen din i første omgang. Det å forme tankene i ord, kan gjøre ting klarere for deg. Når alle tankene bare finnes i hodet, så kan det være vanskelig å få system på dem.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)