Jeg sliter med ensomhet. Hva gjør jeg?

Jente, 20

Jeg er da en 20 år gammel jente, opprinnelig oppvokst på en liten bygd men tok utdannelse 3 t unna i 3 år. Har nylig vendt tilbake- flytta inn med kjæresten (vært ilag i 7 år) og fått fastjobb og går nå voksenpåbygg. Jeg har siden jeg flytta tilbake kjent på det at folk rundt tar avstand fra meg- de fra skolen jeg gikk på i 3 år har tatt avstand fra meg samt gamle venner fra bygda. Typen er pendler og sliter en del psykisk sjæl. Så vi har hverandre. Men vi har verken familie eller venner som kommer til oss- vi må komme til dem støtt og stadig. Og føler oss som noen som er påtrengende. Jeg føler en del på at jeg bare er et 3 valg ofte av alle parter og ser ikke problemet med meg selv hos andre. Min aller nærmeste venninne bryr seg ikke når jeg hinter om at jeg trenger hun. Bygda vår blir kalt «selvmordsdalen» og jeg begynner å se hvorfor. Alt føles bare ensomt og trist- eneste gleden jeg er jobben min i barnehagen som jeg har blitt så glad i- er konstant utmattet sosialt

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei! Jeg velger å svare deg privat jeg.

Dette forstår jeg at er tungt. Det er ikke alltid det blir så lett når man flytter tilbake, etter å ha vært en stund borte. Da kan man kjenne på at forskjellene blir større, og det kan til tider være utfordrende å finne tilbake til den gode kontakten.

Jeg synes du ordlegger deg veldig fint her til oss. Det er et godt steg på veien mot å få det bedre. Jeg forstår det slik at du gjerne ønsker å ta opp kontakten med venner og familie. Du skriver at du føler at dere er et tredjevalg, og at du ofte må dra til de som er rundt deg.

Hvordan hadde det vært om dere inviterte dem hjem til dere for eksempel? På en liten sammenkomst, lage litt mat (det trenger ikke å være dyrt eller stort), invitere til spillkveld eller en filmkveld? Når andre rundt ikke er så gode på å skape hyggelige samvær arenaer hender det at man må ta litt initiativ selv.

Hvis man derimot tar initiativ, og får dårlig respons, da er det noe annet. Hvis det er slik, så foreslår jeg å flytte fokus, og se om det er noen nye du kan bli kjent med i nærområdet. - Enten om det er en fritidsaktivitet du kan melde deg på, noe nytt du kan lære deg, eller en gammel venn/bekjent du gjerne ønsker å ta opp kontakt med. Hva med å invitere kollegaene i barnehagen på noe? Eller ta initiativ til å finne på en aktivitet sammen?

Så tror jeg det kan være godt å snakke med noen om hvordan du har det. Her kan helsestasjon for ungdom, helsesykpleier på skolen eller fastlegen være til hjelp. Det er godt å lese at du og kjæresten din har hverandre, men jeg forstår at det også ikke er nok.

Se om du kanskje kan få litt inspirasjon fra artiklene under, og ikke vær så streng med deg selv. Jeg er sikker på at de rundt deg er glad i deg for den du er. Noen ganger er folk så opptatt av sitt eget liv at de ikke er så gode på å se andre. Da handler det om dem, og ikke om deg. - Selv om det går utover deg.

Du har gjort mye allerede, og bare det i seg selv er et godt steg på veien mot å få det bedre. Heldivis trives du godt i barnehagen, og det er gledelig å lese. Ingenting er bedre enn en trygg voksenperson for barna. Godt jobbet!

Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Besvart: 20.1.2024