Hvordan kan jeg gå ned i vekt og bli tynnere?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Du skriver at du er normalvektig og vil ned i vekt, men basert på vekten og høyden din er du undervektig. Du trenger IKKE å gå ned i vekt, og bør heller gå opp i vekt.

I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at kroppen din skal få utvikle seg optimalt er det viktig at du får i deg nok næring gjennom maten som du spiser. Gjør du ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din som kan følge deg inn i voksenlivet.

Her kan du lese mer om hva som skjer med kroppen din dersom du spiser for lite.

Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte. Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp.

Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen din. Det at forbrenningen går ned betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen - det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen din trenger nok og riktig mat for å utvikle seg slik som den skal. Jenter skal få mer fett på hofter, lår, rumpe og bryst. Dette er nødvendig for å komme i puberteten og få menstruasjon. Hvis du spiser lite mat i denne perioden vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg og kan på sikt være livstruende.

Hvis du synes dette med mat, kropp og trening er vanskelig eller har flere spørsmål, vil jeg anbefale deg å snakke med noen om det, f.eks helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan begge hjelpe deg med å vurdere kostholdet ditt og komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Når det gjelder å få tynnere lår eller mindre mage kan vi ikke punktslanke spesifikke plasser på kroppen vår. Du er i en alder hvor det er helt normalt at kroppen din forandrer seg, og at du kan få litt større lår, hofter og rumper. Dette er en naturlig del av puberteten.

Vi kan dessverre ikke bestemme hvor vi skal miste fett når vi trener, men med trening og et sunt kosthold vil dette påvirke helsen og kroppen din positivt. Du vil ikke få noen særlig effekt av treningen når du spiser for lite.

Hvordan vi ser ut er derimot i stor grad bestemt av genene våre. Prøv heller å fokusere på det du liker med kroppen din fremfor det du er misfornøyd med. Husk at kroppen din vil endre seg mye i løpet av puberteten.

Jeg legger ved chattetjenesten til Mental Helse Ungdom, samt Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS). Der kan du få snakke med frivillige og ansatte som enten har erfaring eller kunnskap om anstrengt forhold rundt mat og kroppsbilde. Ofte hjelper det å få snakket om dette.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no