Kan jeg øke forbrenningen ved å spise mer mat?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir svært bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Vekten som du beskriver er svært lav i forhold til høyden din, og den gjør deg moderat underernært. Dette betyr at du veier for lite i forhold til høyden din, og det er viktig at du får hjelp med å øke vekten din.

Å spise så lite som 1000 kalorier om dagen er svært lite, spesielt for en jente i din alder som er i en periode hvor kroppen din naturlig vokser og utvikler seg mye. I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at kroppen din skal få utvikle seg optimalt er det viktig at du får i deg nok næring gjennom maten som du spiser. Gjør du ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din som kan følge deg inn i voksenlivet.

Her kan du lese mer om hva som skjer med kroppen din dersom du spiser for lite.

Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte. Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp.

Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen din. Det at forbrenningen går ned betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen - det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen din trenger nok og riktig mat for å utvikle seg slik som den skal. Jenter skal få mer fett på hofter, lår, rumpe og bryst. Dette er nødvendig for å komme i puberteten og få menstruasjon. Hvis du spiser lite mat i denne perioden vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg og kan på sikt være livstruende.

Dersom du har spist svært lite over lang tid og skal opp i vekt igjen må du ofte spise mye mer enn andre ungdommer når de skal opp i vekt. Grunnen til dette er forbrenningen blir satt ned når du spiser svært lite. Når du så begynner å spise igjen vil forbrenningen øke, slik at du må spise mer mat. De som har slitt med anoreksi i lang tid må ofte opp i flere tusen kalorier for å øke i vekt - dette fordi forbrenningen deres blir så høy. Dette vil helsesykepleier ha mer informasjon.

Hvis du synes dette med mat, kropp og trening er vanskelig eller har flere spørsmål, vil jeg anbefale deg å snakke med noen om det, f.eks helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan begge hjelpe deg med å vurdere kostholdet ditt og komme med gode råd tilpasset akkurat deg. De kan også svare deg mer på hvor mange kalorier akkurat du trenger for å øke i vekt, samt hva du burde veie basert på høyden din.

Jeg legger også ved chattetjenesten til Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), som er en gratis chattetjeneste der du kan få snakke med frivillige og ansatte med erfaringer og kunnskap rundt anstrengt forhold til mat og kropp, samt spiseforstyrrelser.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no