Hvordan kan jeg vite at jeg spiser nok?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Det er leit å lese om det du går og kjenner på. Har du snakket med noen om dette? Det er viktig at du får hjelp med disse tankene og å snu spisemønsteret ditt, slik at det ikke utvikler seg til en spiseforstyrrelse. Jeg vil sterkt råde deg til å ta kontakt med fastlegen din eller helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. De vil kunne hjelpe deg med å vurdere vekten din og komme med råd for hva du bør gjøre videre.

Å slanke seg eller gå ned i vekt ved å spise svært få kalorier er sjelden en god strategi. Når du spiser svært få kalorier vil det være vanskelig å få dekket behovet for alle de ulike næringsstoffene som kroppen din trenger, spesielt i ungdomsårene.

I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at kroppen din skal få utvikle seg og vokse slik den skal er det viktig at du får i deg nok næring gjennom maten som du spiser. Gjør den ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader som kan følge deg i voksen alder.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer i kroppen din hvis du spiser for lite.

Om du går opp eller ned i vekt handler i utgangspunktet om hvor mye du spiser sammenliknet med hvor mye du forbrenner over tid. Spiser du mer (flere kalorier) enn hva kroppen din forbrenner vil vekten gå opp, mens den vil gå ned dersom du spiser mindre (færre kalorier) enn hva du forbrenner.

Dette gjelder imidlertid over tid. Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte.

Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp. Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen. Det at forbrenningen går ned, betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen, det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen trenger nok og riktig mat for å utvikle seg slik som den skal. Hvis du spiser lite mat over lengre tid vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger for å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat, henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg, og kan på sikt være livstruende.

Vi anbefaler ikke ungdom som er normalvektige å slanke seg eller gå ned i vekt. Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt skal dette alltid skje under oppfølging av helsepersonell - nettopp for å sikre at du får i deg alle næringsstoffene som du trenger, og at du ikke utvikler noen mangler eller skader på kroppen din.

Jeg vil derfor råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg. Jeg legger også ved chattetjenesten til Rådgivning om spiseforstyrrelser, som er en gratis chattetjeneste der du kan snakke med frivillige og ansatte med kunnskap eller erfaring rundt anstrengt forhold til mat og spiseforstyrrelser.

Når det gjelder hvor mye mat du trenger og hvor mye du skal spise er dette svært individuelt, og vanskelig å svare på uten å vite mer om deg. Ellers er kroppen vår ekspert på å regulere hvor mye mat vi trenger, hvor mye vi forbrenner og hvor sultne vi er. Dette styrer den ut fra hvor aktive vi er og hvor mye vi spiser. Vi trenger ikke å telle kalorier for å få i oss riktig mengde mat. Alt vi trenger å gjøre er å spise regelmessig, normale porsjoner og følge kroppens egen sult- og metthetsfølelse. Når du trener er det viktig å spise litt ekstra i forbindelse med treningsøkten.

Det er ikke nødvendigvis så bra å fokusere for mye på kalorier og hvor mye mat du trenger. Hvis du begynner å telle kalorier og fokusere for mye på å ikke gå opp i vekt, så kan du bli veldig opphengt i dette. Dette er noe helsesykepleier kan svare deg mer på og hjelpe deg med.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no