Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til ham som er annerledes?

Jente, 14

Hei, jeg har en venn med autisme. Tror han har ganske sterk variant og har utviklings hemming og sånt. Det går fint liksom, men jeg synes det kan bli litt vanskelig å forholde meg til en person som oppfører seg litt annerledes. Han skjønner jo mye mindre og oppfører seg litt umodent. Hver gang jeg er sammen med han snakker han også hele tiden om insekter. Jeg føler nok ikke den samme begeistring for det som han gjør, så det blir litt sånn at han snakker om det også syns jeg det ikke er noe spennende. Hva gjør jeg med det? Hvis jeg sier noe sånt tar han det så veldig personlig. Jeg ville bare inkludere han med i klassen siden han ikke hadde noen venner. Jeg syns bare synd på han og det er derfor jeg ble kjent med ham. Jeg skulle ønske jeg kunne klare å se forbi hans diagnose, men det er ikke så lett siden den er så påvirkelig. Burde han heller fått henge mer med folk på hans nivå? Jeg vil liksom være med de andre, men han vil ikke at jeg skal det. Jeg klarer liksom ikke å si ifra

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg synes at du allerede justerer deg kjempeflott til en person med en så pass stor funksjonshemming. Ofte blir det tydeligere etter hvert som du blir eldre også, at han vil henge mer og mer etter.

Allikevel trenger han venner, og jeg er sikker på at han er svært glad for at du har dratt ham med og inkludert ham i klassen. Ellers hadde han gjerne blitt holdt utenfor. Han er heldig som har deg som inkluderer ham og snakker med ham, selv om har har spesielle interessefelt som ikke sammenfaller med dine.

Sannsynligvis så er det ikke så mange andre med autisme på skolen, sånn at det ikke blir så lett å finne andre å henge med på hans nivå, som du sier.

Selv om han ikke liker at du er med de andre, så må du også få lov til å være det. Om han skulle bli fornærmet når du sier fra at du også vil være med de andre vennene dine, så er han nok uansett så glad for å ha deg som venn, at han kommer over fornærmelsen.

Vær stolt av deg selv. Det er snilt av deg å inkludere han som er annerledes og spesiell, og til og med noen ganger ekskluderer seg selv, fordi han har så sære interesser. Han trenger allikevel venner og noen å henge med.

Du kan gjerne snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 5.10.2022